Denne formelen er en implikasjon, siden $\rightarrow$ er det «ytterste» konnektivet i formelen. Hvis man bygger opp formelen trinn for trinn, så vil man til slutt sette sammen de to formlene $(P \land Q )$ og $R$ til formelen $((P \land Q) \rightarrow R)$. Og hvis man visualiserer konstruksjonen av formelen som et opp-ned-tre som i videoen, så vil $\rightarrow$ være «rotkonnektivet» øverst.
Eksempel – Utsagnslogiske formler
Test deg selv
Hva slags utsagnslogisk formel er dette? $((P \land Q) \rightarrow R)$
Test deg selv
Hva slags utsagnslogisk formel er dette? $\neg(R \lor S)$
Dette er en negasjon, siden $\neg$ er det «ytterste» konnektivet i formelen. Hvis man bygger opp formelen trinn for trinn, så vil man først sette sammen de atomære formlene $R$ og $S$ til formelen $(R \lor S)$, og så ta denne formelen og sette ikke-konnektivet foran. Og hvis man visualiserer konstruksjonen av formelen som et opp-ned-tre som i videoen, så vil $\neg$ være «rotkonnektivet» øverst.
Test deg selv
Hva slags utsagnslogisk formel er dette? $((P \rightarrow R) \land \neg(P \lor R))$
Dette er en konjunksjon, siden $\land$ er det «ytterste» konnektivet i formelen. Hvis man bygger opp formelen trinn for trinn, så vil man til slutt sette sammen de to formlene $(P \rightarrow R)$ og $\neg(P \lor R)$ til formelen $((P \rightarrow R) \land \neg(P \lor R))$. Og hvis man visualiserer konstruksjonen av formelen som et opp-ned-tre som i videoen, så vil $\land$ være «rotkonnektivet» øverst.