Logiske metoder

Roger Antonsen

Logiske metoder

Formålet med boken er å legge et solid grunnlag for et realfaglig studium, og å introdusere og forklare de viktigste og mest essensielle begrepene innenfor matematikk og realfag.

Mange tenker at matematikk er regning, formler, tall og merkelige bokstaver. Men matematikk er mye mer enn å utføre beregninger, manipulere symboler og sette inn i formler. Matematikk handler om å oppdage mønstre, gjennomføre resonnementer, finne moteksempler og argumentere logisk. Matematikk er en måte å tenke på, og en aktivitet som er både ekstremt kreativ og utfordrende.

Denne boken er ment som en introduksjon til vitenskapelig, og spesielt matematisk, tankegang for dem som begynner på et universitets- eller høyskolestudium. Formålet med boken er å legge et solid grunnlag for et realfaglig studium, og å introdusere og forklare de viktigste og mest essensielle begrepene innenfor matematikk og realfag. Gjennom 25 korte kapitler, i en original og visuell fremstilling, vil studentene lære det mest grunnleggende innenfor mengdelære, logikk, bevismetoder, kombinatorikk, grafteori og mye annet.

Logiske metoder passer spesielt godt til dem som ikke har studert før, slik at overgangen til et universitets- eller høyskolestudium blir lettere. Boken har også overføringsverdi til andre studier enn realfag og er en nyttig og fascinerende inngang til vitenskapelig og logisk tankegang. Roger Antonsen mottok Universitetsforlagets Lærebokpris for 2013 for denne boken.

Kjøp boken fra Universitetsforlaget eller Akademika, eller les mer om boken på Rogers hjemmeside.

Studiebok til Logiske metoder

Studiebok til Logiske metoder er et nyttig supplement og en praktisk støttebok for deg som bruker boken «Logiske metoder» av Roger Antonsen.

Boken har tre hoveddeler (og én ekstradel):

I den første delen finner du for hvert kapittel (1) kort fortalt, (2) vanlige feil, (3) tips og triks og (4) test deg selv.
I den andre delen finner du hundre nye oppgaver som går mer på tvers enn oppgavene i læreboken.
I den tredje delen finner du løsningsforslag til alle oppgavene med odde tall fra læreboken samt løsningsforslag til alle oppgavene i studieboken.
Til slutt finner du en ordliste med de 236 viktigste ordene fra læreboken, med engelsk oversettelser, definisjoner og angivelser av de relevante kapitlene i læreboken.
Helt til slutt finner du en engelsk-norsk ordliste.

Kjøp boken fra Universitetsforlaget eller Akademika, eller les mer om boken på Roger hjemmesider.

Kursene

Logiske metoder brukes som lærebok og ressurs flere steder!

IN1150 - Logiske metoder for informatikk ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo, bruker Logiske metoder som pensum. Dette kurset går hver vår og høst (som nettkurs/selvstudium på høsten), og det er et obligatorisk emne for mange av studentene på bachelorprogrammet i informatikk.
TMA4140 - Diskret matematikk ved Institutt for matematiske fag, NTNU, bruker Logiske metoder som pensum (og supplerer med litt tallteori og kryptografi). Dette kurset går hvert år på høstsemesteret.

Nettkurset

Nettkurset for Logiske metoder er et supplement til boken og brukes hvert semester i IN1150 - Logiske metoder for informatikk ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo. Prosjektet med nettkurset begynte i 2016, som et interaktivt selvstudium med Open edX, og dette er nå videreutviklet videre til et solid og praktisk nettkurs som du finner på https://logiskemetoder.no/nettkurs/. Her finner du videoer, interaktive test-deg-selv oppgaver og mye annet.

Videoene

I kurset IN1150 - Logiske metoder for informatikk har vi siden 2014 filmet forelesninger, og det er disse videoene som var utgangspunktet for de korte videoklippene som du finner i nettkurset. Her finner du YouTube-spillelister med mange av disse videoene i sin helhet.

Forelesninger fra våren 2021 (31 videoer)

Forelesninger fra høsten 2016 (30 videoer)

Forelesninger fra høsten 2015 (27 videoer)

Forelesninger fra høsten 2014 (30 videoer)

Rettelistene

Følgende er en oversikt over alle kjente skrivefeil og mangler i boken. Hvis du finner noen feil som ikke er oppgitt her, send en e-post til logiskemetoder@universitetsforlaget.no og si ifra om det. (Initialene i parentes angir hvem som har funnet feilen.) Ingen feil er for liten til å si ifra om.

markerer småfeil uten stor betydning for innholdet (ordmangler, skrivefeil etc.)
markerer sånt som kan forbedres, men som ikke strengt tatt er feil
markerer unøyaktigheter, korreksjoner og matematiske feil
markerer feil som følge av trykkingen

Rettelisten for 1. opplag (2014) Rettelisten for 2. opplag (2015) Rettelisten for 3. opplag (2018)

(På grunn av en trykkefeil, ble det ikke noe 4. eller 5. opplag. 🤔 Ikke spør meg om hvorfor.)

Retteliste for 6. opplag (2021) Rettelisten for 1. opplag (2017) av Studiebok til Logiske metoder Rettelisten for 2. opplag (2023) av Studiebok til Logiske metoder

Vis korreksjoner merket med

Sist oppdatert: 2023-03-06

Retteliste for 1. opplag (2014)

s. xiv, linje 1: «det er» → «det er et» (RA)
s. xiv, linje 4: «kollegaer logikere» → «kollegaer, logikere» (RA)
s. 2, avsnittet «Antakelser», linje 4: «grunneleggende» → «grunnleggende» (IN)
s. 4, avsnittet «Problemløsning [...]», linje 4: «forøvrig» → «for øvrig» (RA)
s. 4, linje 4 nedenfra: «praktiske tips kan» → «praktiske tips som kan» (MMH)
s. 6, digresjonen/nøttene, oppgave 7, linje 3: «fangevokterene» → «fangevokterne» (MMH)
s. 6, digresjonen/nøttene, oppgave 7, linje 6: «bryterene» → «bryterne» (MMH)
s. 10, digresjonen, linje 8: «filosofien» → «filosofen» (EPO)
s. 12, avsnittet «Visualisering av mengder», linje 4: «menger» → «mengder» (IS)
s. 16, linje 7 nedenfra: «det flere» → «det er flere» (ESS)
s. 18, oppgave 1.16: «være relasjoner på mengden {1, 2, 3, 4}» bør fjernes.
s. 18, oppgave 1.21 (a): «<1,2> og <1,2>» → «<1,2> og <2,1>»
s. 18, oppgave 1.16: Her er det ikke nødvendig med informasjonen om at R og S er relasjoner på mengden {1,2,3,4}. Oppgavene kan løses uavhengig av dette. (ESS)
s. 18, oppgave 1.21, linje 5: «hva mener» → «hva vi mener» (RSE)
s. 23, eksemplet «Representasjon», linje 7 og 8: «disko og polka» → «polka og disko». Dette er mer i samsvar med formaliseringen, som er «(P∧Q)». (RA)
s. 24, linje 3 nedenfra: Ordet «tasty» er en bedre oversettelse enn «good». (RSE)
s. 24, linje 10: «nøvendig» → «nødvendig» (MAA)
s. 26, avsnittet etter eksemplet, linje 5: Her er formuleringen «Slik er det også i utsagnslogikk.» litt tydeligere enn «På samme måte er det i utsagnslogikk.» (MMH)
s. 26, avsnittet etter eksemplet, linje 3: «du lage» → «du skal lage» (KV)
s. 26, digresjonen, linje 3 nedenfra: «gjøre om funksjoner» → «gjøre funksjoner» (MMH)
s. 26, digresjonen, linje 3: «forøvrig» → «for øvrig» (SR)
s. 35, øverste oppgave: Kommentere at dette er NOR eller «hverken eller» (som ved NAND på side 39). (HA)
s. 38, oppgave 3.8: Droppe presiseringen om «så få konnektiver som mulig». Det gjør at oppgave (c) blir enklere. (LT)
s. 40, oppgave 3.20 (b): «et formel» → «en formel» (MMH)
s. 45, definisjon 4.5, linje 3: «tautologi, utsagnslogisk formel» → «tautologi» (RA)
s. 46, linje 1 etter oppgaver og løsninger: «her en tabell» → «her er en tabell» (EPO)
s. 48, digresjonen, linje 6 nedenfra: «ismorf» → «isomorf» (MMH)
s. 49, oppgave 4.8 (f): «(¬(P∨Q))∧P» → «¬(P∨Q)∧P» (RA)
s. 49, oppgave 4.9 (f): «(A→B∧B→C)» → «(A→B)∧(B→C)» (AH)
s. 50, oppgave 4.12: Her bør det legges til en setning først: «En mengde formler er oppfyllbar hvis det finnes en valuasjon som gjør alle formlene i mengden sanne samtidig.» Det er fordi oppfyllbarhet av mengder først defineres i kapittel 15. (gruppelærerne)
s. 50, oppgave 4.14: Denne er identisk med 4.9 (a)–(e) og bør tas ut eller erstattes. (ATMØ)
s. 51, linje 2 nedenfra: «nå skal se på» → «nå skal vi se på» (ATMØ)
s. 53, nederste eksempel: Her kan (¬2) erstattes med (2') for å gjøre resonnementet tydeligere, fordi (¬2) ikke står for det motsatte av (2). (ATMØ)
s. 53, linje 3: «eng: Pólya’s formodning» → «eng: Pólya’s conjecture» (ATMØ)
s. 53, nest siste linje før «Tenke ut fra antakelser»: «én grunnene» → «én av grunnene» (ATMØ)
s. 69, linje 4 etter definisjon 6.4: «denne» → «alle piler» (SR)
s. 72, linje 3 etter illustrasjonen midt på siden: «til ordet» → «til at ordet» (EPO)
s. 73, linje 2 nedenfra: «totalt» → «total» (ATMØ)
s. 73, linje 5: «sitasjonen» → «situasjonen» (LT)
s. 74, andre «Løsning», linje 6: «like» → «lik» (RA)
s. 75, oppgave 6.3: tuplet ⟨b,b⟩ ut av S₃ (ellers er den lik S₁)(RA)
s. 76, oppgave 6.10, linje 2: «hvis og hvis» → «hvis og bare hvis» (PTL)
s. 82, løsning, linje 4: «større» → «større enn» (RA)
s. 84, linje 7 nedenfra: «negativ» → «negativt» (EPO)
s. 89, avsnittet «Mengdekomplementet», linje 2/3: «at element» → «at et element» (SR)
s. 89, avsnittet «Mengdekomplementet», linje 3: «hva mengden» → «hva er mengden» (ATMØ)
s. 93, definisjon 8.4, linje 3: «mindre» → «mindre enn» (LKMT)
s. 95, avsnittet «Overtellbarhet», linje 1: «Cantor den» → «Cantor var den» (LKMT)
s. 98, oppgave 8.11 (d): bitstrenger er ikke definert før på side 107 (RA)
s. 102, linje 2 nedenfra: «operasjonen» → «operasjonene» (MAA)
s. 106, nederste eksempel: bitstrenger er ikke definert før på side 107 (RA)
s. 108, linje 5 nedenfra: «tilbake den» → «tilbake til den» (EPO)
s. 110, oppgave 9.10, linje 1: «at vi nye» → «at nye» (JH)
s. 111, sammendraget, linje 3: «tallmenger» → «tallmengder» (RA)
s. 112, linje 10 nedenfra: «spesiell» → «en tiltenkt» (SR)
s. 119, linje 2 nedenfra: «symmetrisk strenger» → «symmetriske strenger» (SR)
s. 119, linje 4: «kan regne» → «kan vi regne» (ATMØ)
s. 121, oppgave 10.6, linje 2: «er problem» → «er et problem» (EPO)
s. 134, linje 5 nedenfra: «mindre» → «mindre enn» (RA)
s. 134, linje 7 nedenfra: «diskuert» → «diskutert» (ATMØ)
s. 154, definisjon 13.5, linje 2: «at førsteordens» → «at et førsteordens» (ATMØ)
s. 155, eksemplet, linje 3: b er ikke et konstantsymbol i det enkle språket; en mer korrekt versjon ville ha vært: «Pa / P er sann for a» (RA)
s. 155, linje 2 nedenfra (asymmetrisk): «Rxy → ¬Rxy» → «Rxy → ¬Ryx» (RA)
s. 155, linje 4: «hva som meningen» → «hva meningen» (SR)
s. 155, linje 4: «ikke sier noe» → «sier ikke noe» (ATMØ)
s. 156, andre eksempel, «Sammensatte formler i mengdelærespråket»: Her er de to første formlene atomære. For å være konsistent burde det være allkvantorer ytterst. (RA)
s. 156, første eksempel, «Sammensatte formler i tallteorispråket», linje 7: «kun én etterfølger» → «kun én forgjenger» (RA)
s. 163, linje 2 nedenfra: «bare blir kun» → «blir kun» (KBG)
s. 166, oppgave 14.7 (e): bør også være i kursiv (SR)
s. 168, første eksempel: «M» → «<» (SR)
s. 168, definisjon 15.1, linje 6: «funksjonsymbol» → «funksjonssymbol» (ATMØ)
s. 168, linje 9 nedenfra: «funksjonsymbol» → «funksjonssymbol» (RA)
s. 176, linje 8 nedenfra: «R et er» → «R er et» (MAA)
s. 176, linje 9 nedenfra: «aritetet» → «ariteten» (EPO)
s. 177, oppgave 15.4, linje 2: «R(ab)» → «Rab» (RA)
s. 177, oppgave 15.4, linje 1: «uttrykket» → «uttrykk» (RA)
s. 178, oppgave 15.13, linje 3: «R^M(xy)» → «R^M(x,y)» (RA)
s. 178, oppgave 15.16: «⟨R;f;c⟩» → «⟨c;f;R⟩» (ATMØ)
s. 179, linje 3 nedenfra: «når φ en» → «når φ er en» (MAA)
s. 184, linje 4 nedenfra: «b,c ∈ D» → «b,c ∈ |D|» (TVL)
s. 186, eksemplet, linje 7: «er refleksiv» → «er en ekvivalensrelasjon» (AA)
s. 186, linje 2 nedenfra: «funksjonsymboler» → «funksjonssymboler» (RA)
s. 186, linje 4 nedenfra: «funksjonsymbol» → «funksjonssymbol» (RA)
s. 187, digresjonen, punkt (5): høyreparentes mangler (ATMØ)
s. 188, eksemplet (rett før «Avsluttende kommentarer»), linje 1: «∃xPx ∨ ∃yQy» → «∀xPx ∨ ∃yQy» (ESS)
s. 188, linje 5: «φ → ψ» skulle ha vært «ψ → φ» i begge venstresidene. De korrekte ekvivalensene er «∀x(ψ→φ) ⇔ ∃xψ→φ» og «∃x(ψ→φ) ⇔ ∀xψ→φ» (HSM)
s. 188, definisjon 16.4 mangler overskrift; den skal være «Preneks normalform». (ATMØ)
s. 193, siste eksempel, linje 6: «ved flytte» → «ved å flytte» (ESS)
s. 198, linje 9: «en ekvivalensrelasjon» → «er en ekvivalensrelasjon» (RA)
s. 202, oppgave 17.26, linje 2: «ved flytte» → «ved å flytte» (RA)
s. 203, avsnittet «Kunsten å telle»: «kombinasjoner og permutasjoner og er» → «kombinasjoner og permutasjoner, og er» (SR)
s. 207, definisjon 18.5: Forklare hvorfor 0!=1. (HA)
s. 207, linje 4: «eksempel vi» → «eksempel» (SR)
s. 213, oppgave 18.1 (c): Her bør det kvalifiseres med hvor mange farger som finnes. Det bør heller stå: «Anta at vi har åtte ruter, n farger og at hver rute skal ha forskjellig farge. På hvor mange måter kan det gjøres?» (ESS)
s. 217, avsnittet «Binomialkoeffisienter», rett etter listen over uttrykk, linje 1: «x^k» → «y^k» (SR)
s. 223, sammendraget, linje 4: «elementer de kan» → «de kan» (PBB)
s. 224, nederste eksempel, linje 3: «tall » → «tall uten null» (PBB)
s. 225, øverste eksempel, linje 2: «tall » → «tall uten null» (PBB)
s. 227, avsnittet rett over definisjon 20.8: «er abstrakt måte» → «er en abstrakt måte» (SR)
s. 228, digresjonen, linje 8:: «rokkeres»/«omrokkeringen» → «rokeres»/«omrokeringen» (SR)
s. 229, oppgave 20.5 (a): Her bør definisjonsområdet og verdiområdet spesifiseres. Det bør f.eks. stå «på mengden av naturlige tall». (HSM)
s. 234, definisjon 21.2, linje 1: «multigraf » → «pseudograf» (HSM)
s. 234, definisjon 21.2, linje 2: «som forbinder de samme nodene » → «som forbinder de samme nodene i en multigraf» (HSM)
s. 234, definisjon 21.2, linje 3: «En multigraf» → «En multigraf eller pseudograf» (RA)
s. 234, rett under definisjon 21.2, linje 1: «hverken ... og» → «hverken ... eller» (SR)
s. 237, nederste avsnitt: Henvis til oppgave 21.9 og si at dette er en oppgave. (HA)
s. 237, øverste eksempel, linje 1: «Et enkel» → «En enkel» (SR)
s. 240, siste linje: «forøvrig» → «for øvrig» (SR)
s. 243, sammendraget, linje 3: «vi» → «via» (AA)
s. 245, linje 3: «23562» → «23652» (AA)
s. 245, linje 2: «med mer enn tre noder» → «med minst tre noder» (SR)
s. 245, linje 1: «en sykel» → «er en sykel» (SR)
s. 247, eksemplet, linje 3: «sti» → «Eulervei» (RA)
s. 247, linje 5 nedenfra: «dene» → «denne» (RA)
s. 250, eksemplet, under figurene, linje 2: «-krets» → «-sykel» (HSM)
s. 251, oppgave 22.2 (b): Mangler spørsmålstegn. (RA)
s. 252, oppgave 22.10 (c): «finnes den» → «finnes det» (TVL)
s. 252, oppgave 22.11 (c) og (d): «finnes den» → «finnes det» (RA)
s. 253, avsnittet «Formell språkteori», linje 5: «egnskaper» → «egenskaper» (ATMØ)
s. 255, linje 1 under definisjon 23.3: «består det» → «består av det» (SR)
s. 262, eksempel 2, linje 2: «allikvel» → «allikevel» (RA)
s. 263, oppgave 23.6 (a): Stjernen i «(10)*» er lei seg og må flyttes opp på plass. (PTL)
s. 268, linje 6 nedenfra: «forøvrig» → «for øvrig» (RA)
s. 272, definisjon 24.2, linje 2: «er sunnhet» → «er sunn» (ATMØ)
s. 278, «Gödel, Escher, Bach.»: Fiks utheving av Gödel. (HA)
s. 278, avsnittet «Keith Devlin», linje 4: «forøvig» → «for øvrig» (RA)
s. 279, avsnittet «James Hein», linje 4: «forøvrig» → «for øvrig» (RA)
s. 280, referansen «Logicomix, linje 4: «filosofien» → «filosofen» (RA)
s. 288, symboler: legg til «↔, hvis og bare hvis 24, 25» (KH)
s. 288, symboler: legg til «⇒, logisk konsekvens 47» (KH)
s. 288, symboler: legg til «⊕, XOR 22, 39» (KH)
s. 288, symboler: legg til «⊢, utledet av 273» (KH)
omslag, baksiden, linje 5 nedenfra: «tillggesressurser» → «tilleggsressurser» (RA)

Retteliste for 2. opplag (2015) av Logiske metoder

Alle feilene over har blitt korrigert for 2. opplag av boken. Følgende finnes dermed i begge opplag.

s. 6, digresjonen/nøttene, oppgave 4: «tidsur(ene)» → «timeglass(ene)» (HS)
s. 50, oppgave 4.10: «er en ikke» → «er ikke en» (IM)
s. 53, linje 2 under avsnittet etter tabellen: «en milliard» → «ti millioner» (TH)
s. 53, linje 2 under avsnittet etter tabellen: «hundre milliarder» → «hundre millioner» (TH)
s. 59, linje 5 nedenfra: ikke feil, men forbedring: «en påstand» → «en antakelse» (MG)
s. 60, linje 1 nedenfra: «arm-veiving.» → «arm-veiving:» (EL)
s. 76, oppgave 6.11: «disjunct» → «disjoint» (RA)
s. 87, oppgave 7.3 (b): «Vis at det er tilfellet eller finn et moteksempel.» → «Finn et eksempel eller vis at det ikke er tilfellet.» (IM)
s. 87, oppgave 7.3 (e): «valusjon» → «valuasjon» (BK)
s. 88, oppgave 7.9 (c): «en bijektiv» → «bijektiv» (BK)
s. 101, linje 1: Tydeligere: «Elementet ⟨2, 2⟩» → «Elementene ⟨1, 1⟩ og ⟨2, 2⟩» (FM)
s. 102, linje 2 nedenfra: «de naturlige tallene» → «heltallene» (LN)
s. 105, linje 2 nedenfra: «språket» → «et språk» (DS)
s. 114, linje 4 nedenfra: «F(0)=1» → «F(0)=0» (TH)
s. 135, oppgave 11.2: Det er ingen boks med nummer 8. Det som er boks 9 og 10 bør være boks 8 og 9. (CG)
s. 136, oppgave 11.5, linje 2: Det er bedre å ta med 0 på samme måte som i definisjonen på side 114: «1, 1, 2, 3, 5, ...» → «0, 1, 1, 2, 3, 5, ...» (RA)
s. 136, oppgave 11.6, linje 1–3: Det er bedre å begynne med 0: «⟨a₁,a₂⟩,⟨a₂,a₃⟩» → «⟨a₀,a₁⟩,⟨a₁,a₂⟩» og «a₁=a» → «a₀=a». Vi tar også med presiseringen: «aR_nb» → «aR_nb, for n ≥ 1,» (LT)
s. 147, oppgave 12.6, siste del i definisjonen: «(anti(F) ∧ ¬anti(G))» → «(¬anti(F) ∧ anti(G))» (BK/EB)
s. 157, oppgave 13.1: «⟨Ola,Kari;−−;Mor,Far⟩» → «⟨Ola,Kari;;Mor,Far⟩» (OB)
s. 158, oppgave 13.11: «gode måte» → «god måte» (EB)
s. 166, oppgave 14.6 (l): «∃x(∀y(Fy→Kxy))» → «∃x∀y(Fy→Kxy)» (SV)
s. 165–166, oppgaver: «konstantsymboler som representerer» → «konstantsymboler som representerer henholdsvis» (ES)
s. 173, eksemplet, siste setning: «er formelen [...] er usann» → «er formelen [...] usann» (MG)
s. 175, digresjon, linje 1: «Toralf» → «Thoralf» (LKMT)
s. 175, digresjon, linje 3: «han gjorde han» → «han gjorde» (BK)
s. 177, oppgave 15.3: «⟨a,b,c;s,f,g;−⟩» → «⟨a,b,c;s,f,g;⟩» (RA)
s. 182, linje 5 nedenfra: «formler språket» → «formler i språket» (MG)
s. 189-190, oppgaver 16.6–16.9: «av hverandre» → «av hvilke» (LKMT)
s. 199, linje 5 ovenfra: «går ut på» → «går ut på å». (EV)
s. 229, oppgave 20.5 (a): Legge til ⟨0,0⟩. (RA)
s. 229, oppgave 20.7 (b): «Funksjonen g» → «Funksjonen f» (RA)
s. 230, oppgave 20.11 (d): «G en gruppe» → «G er en gruppe» (ES)
s. 234, definisjon 21.2, linje 3: «multiple/parallell» → «multiple/parallel» (RH)
s. 238, linje 3 nedenfra: «ikke lov» → «ikke er lov» (BK)
s. 243, linje 8: «grafteoretisk» → «grafteoretiske» (RA)
s. 249, definisjon 22.6, linje 3: «g» → «G» (BK/IM/EB)
s. 249, definisjon 22.6, linje 4: «en» → «En» (BK/IM/EB)
s. 251, oppgave 22.5 (a/b): Fjern ordet «inntil». (RA)
s. 253, linje 7 nedenfra: «operasjonen» → «operasjonene» (RA)
s. 261, siste avsnitt, linje 4: «skal se [...] se på» → «skal [...] se på» (BK)
s. 270, linje 6 nedenfra: «(eng: intuisjonistic logic)» → «(eng: intuitionistic logic)» (RA)
s. 274, linje 9: «den lukket» → «den er lukket» (MG)
s. 275, oppgave 24.7, linje 3: «kombinerees» → «kombineres» (LKMT)
s. 280, linje 1: «Yearning for the impossible : the» → «Yearning for the impossible: the» (LKMT)
s. 280, linje 11 nedenfra: «Raymond Smullyan (1919–)» → «Raymond Smullyan (1919–2017)» (RA)
s. 285, stikkordlisten: «ordet par» → «ordnet par» (EB)

Retteliste for 3. opplag (2018) av Logiske metoder

Alle feilene over har blitt korrigert for 3. opplag av boken. Følgende finnes dermed i tre opplag.

s. xii, digresjonen, linje 2 nedenfra: «Hovedsaklig» → «Hovedsakelig» (RA)
s. 4, linje 12 nedenfra: «Georg» → «George» (RA)
s. 10, linje 10 nedenfra: «oddetall» → «positive oddetall» (KEHL)
s. 15, eksemplet om tupler: «fordi de ikke inneholder like mange elementer» → «fordi de ikke inneholder like mange av hvert element» (RA)
s. 26, linje 6 i avsnittet rett over digresjonen: «har vi sjelden har» → «har vi sjelden» (MB)
s. 28, oppgave 2.6, linje 1: «utsagn.» → «utsagn?» (KN)
s. 30, linje 6 i eksemplet om disjunksjon: legge til «; på grunn av dette kaller vi $\lor$ inklusiv eller.» (RA)
s. 31, eksemplet, linje 4: «sann» → «er sann» (SMJ)
s. 31, definisjon 3.4, linje 2: «sannhetsverdi!-tabell» → «sannhetsverditabell» (kun 3. opplag, RA)
s. 32, linje 1: legge til «Sannhetsverdiene til formelen er angitt under $\land$-tegnet i fet skrift.» (RA)
s. 35, linje 3 i løsningen: «kolonnene under disse formlene» → «de to kolonnene under hovedkonnektivene til formlene» (RA)
s. 36, linje 9 nedenfra: «ikke spiller noen rolle for» → «ikke påvirker sannhetsverdiene til» (RA)
s. 42, oppgave: «logisk konsekvens av (P → Q)» → «logisk konsekvens av mengden som består av (P → Q)» (HA)
s. 42, løsning, siste linje: «3 og 4» → «den tredje og den fjerde» (RA)
s. 44, oppgave, linje 7: «logisk konsekvens av» → «logisk konsekvens av mengden som består av» (HA)
s. 52, midt på siden: «counter example» → «counterexample» (RA)
s. 52, midt på siden: «partall» → «partall større enn 2» (RA)
s. 52, Collatz’ formodning, linje 4: «om igjen» → «om igjen, og stopp hvis du kommer til tallet 1» (RA)
s. 52, Collatz’ formodning, linje 6: Fjerne «Når vi kommer til 1, får vi 4 og 2, og så 1 igjen.» (RA)
s. 52, Collatz’ formodning, linje 9: «ende med 4, 2 og 1» → «ende» (RA)
s. 52, Collatz’ formodning, linje 6 nedenfra: «ende med 4, 2 og 1» → «ende med 1» (RA)
s. 52, Collatz’ formodning, linje 3 nedenfra: «alle ender med 4, 2 og 1» → «sekvensen ender alltid med 1» (RA)
s. 53, linje 3-4: «Ethvert tall» → «Ethvert naturlig tall større enn 1» (RA)
s. 53, linje 4: «kan skrives» → «kan på en unik måte skrives» (RA)
s. 53, linje 1 etter tabellen: «Georg» → «George» (RA)
s. 53, linje 2, andre avsnitt etter tabellen: «en ti» → «ti» (kun 3. opplag, RA)
s. 53, linje 2, andre avsnitt etter tabellen: «hundre milliarder» → «hundre millioner» (TH)
s. 53, linje 3, andre avsnitt etter tabellen: «flere av ODDE» → «flest av ODDE» (TH)
s. 53, linje 3 nedenfra: «Anta nå (4)» → «I stedet for (2), anta nå (4)» (RA)
s. 54, løsning nr. 2, siste linje: «valuasjonen gjør (P → (Q ∨ R)) sann» → «påstanden er sann» (RA)
s. 55, løsning nr. 1, linje 4: «Det følger at» → «Ved å la z=2y², får vi at x²=2z, og det følger at» (RA)
s. 55, avsnittet «Eksistensbevis», linje 3: «objektet» → «et objekt» (RA)
s. 55, avsnittet «Eksistensbevis», linje 4: «existential proof» → «existence proof» (RA)
s. 56, linje 4 i første avsnittet: «objekt» → «objekt fra en gitt mengde» (RA)
s. 56, linje 6 i første avsnittet: «føringer» → «ytterligere føringer» (RA)
s. 56, linje 7 i første avsnittet: «noe som helst» → «noe som helst mer» (RA)
s. 56, siste linje i første avsnittet: «universelle påstander» → «en universell påstand» (RA)
s. 56, første løsning, linje 3: «var vilkårlig valgt» → «var et vilkårlig valgt partall» (RA)
s. 56, avsnittet etter andre løsning, linje 1–2: «vilkårlig element, kan det være et hvilket som helst element» → «vilkårlig element fra en mengde, kan det representere et hvilket som helst element i mengden» (RA)
s. 57, linje 2 i avsnittet «Moteksempler»: «counter example» → «counterexample» (RA)
s. 57, linje 4 i avsnittet «Moteksempler»: «den» → «påstanden» (RA)
s. 58, første løsning: «Dermed har vi vist den opprinnelige påstanden.» → «Dermed har vi bevist den opprinnelige påstanden ved å bevise den kontrapositive.» (RA)
s. 58, avsnittet under definisjonen, linje 4: «er det ikke mulig» → «må antakelsen ha vært usann» (RA)
s. 59, linje 2: «Dette forutsetter riktignok at» → «Et slikt argument forutsetter riktignok en antakelse om at» (RA)
s. 59, linje 8: «som eksistensbevis og direkte bevis» → «som direkte bevis eller bevis hvor objekter konstrueres» (RA)
s. 60, digresjonen, linje 3: «spiser alle rutene som ligger over» → «spiser denne ruten sammen med alle rutene som ligger over» (RA)
s. 65, avsnittet «Abstraksjon over relasjoner», linje 3: «lingvisitikk» → «lingvistikk» (PGP)
s. 66, avsnittet «Identitetsrelasjonen», linje 2: «seg selv» → «seg selv og ingenting annet» (RA)
s. 72, linje 8, legge til: «I en relasjon som ikke er refleksiv mangler minst ett tuppel ⟨x,x⟩, mens i en relasjon som er irrefleksiv mangler alle tupler ⟨x,x⟩.» (RA)
s. 73, linje 2 og 4: «{1,2,3}» → «{a,b,c}» (da er det bedre samsvar med figuren) (SMJ)
s. 74, nest siste løsning. linje 3-4: «ikke transitiv, refleksiv og symmetrisk» → «hverken transitiv, refleksiv eller symmetrisk» (RA)
s. 76, oppgave 6.5, linje 4: «relasjonen» → «relasjonen fra A til B» (RA)
s. 77, definisjon 7.1, legg til en setning for å være tydeligere: «En funksjon på A er en funksjon fra A til A.» (ME)
s. 80, oppgaven: bedre å legge til «fra ℝ til ℝ» (SMJ)
s. 81, oppgaven: bedre å legge til «fra ℝ til ℝ» (SMJ)
s. 82, løsningen, siste linje: «kvadratroten» → «den positive kvadratroten» (RA)
s. 82, avsnittet «Funksjoner med flere argumenter», linje 2: «alle de vanlige» → «de fleste av de vanlige» (RA)
s. 83, siste setning: «sette dem sammen og lage» → «sette dem sammen ved å ta verdien til den første funksjonen og bruke det som argumentet til den andre funksjonen, og dermed lage» (RA)
s. 84, avsnittet «Operasjoner», linje 3: «et element» → «et element (eller et tuppel av elementer)» (RA)
s. 85, digresjonen, linje 1: «er identisk med» → «likner på seg selv» (RA)
s. 85, digresjonen, linje 3: «første gang» → «første gang i 1975» (RA)
s. 86, linje 1: «til representere» → «til å representere» (SMJ)
s. 86, linje 1: «uendelig» → «uendelige» (RA)
s. 86, digresjonen, linje 10: «noen» → «noe» (KN)
s. 88, siste linje: «tallene 4, 2 og 1» → «tallet 1» (RA)
s. 88, oppgave 7.8 g: Det som står er korrekt, men det kan gjøres enda tydeligere: «Funksjonen fra norske ord til mengden av naturlige tall som til ethvert ord gir lengden på ordet i antall bokstaver.» → «Funksjonen fra mengden av norske ord til mengden av naturlige tall slik at funksjonen returner ordets lengde i antall bokstaver.» (SMJ/RA)
s. 88, oppgave 7.8 h: Det som står er korrekt, men det kan gjøres enda tydeligere: «Funksjonen fra norske ord til mengden av naturlige tall som til ethvert ord gir ordets første bokstav.» → «Funksjonen fra mengden av norske ord til mengden av bokstaver slik at funksjonen gir ordets første bokstav.» (SMJ/RA)
s. 88, oppgave 7.10, linje 3: «surjektive funksjoner» → «surjektive funksjoner fra en mengde til seg selv» (RA)
s. 89, linje 4 i første avsnitt: «Dette kapitlet en» → «Dette kapitlet er en» (RA)
s. 90, linje 4 etter definisjon 8.2: «mengder, da» → «mengder, men da» (RA)
s. 90, linje 6 nedenfra: «alle tallene» → «alle naturlige tall» (RA)
s. 91, linje 4 nedenfra: «områder» → «kombinasjoner» (RA)
s. 92, digresjonen, linje 6 nedenfra: «Branko Grünbaum (1929–)» → «Branko Grünbaum (1929–2018)» (RA)
s. 92, digresjonen, siste to linjer: «Ingen vet per dags dato om det finnes et enkelt, symmetrisk 13-Venn-diagram.» → «I 2014 fant de samme matematikerne også et enkelt, symmetrisk 13-Venn-diagram.»
s. 94, avsnittet rett under definisjon 8.5, linje 1: «som de» → «som en delmengde av de» (RA)
s. 94, tabellen med tall: legge til «...» helt til høyre (SFM)
s. 96, midt på siden: «Denne kan ikke» → «Denne nye sekvensen kan ikke» (RA)
s. 98, oppgave 8.13: «Vis at hvis S⊆T og T er tellbar, er S tellbar.» → «Vis at hvis S er en delmengde av T og T er tellbar, så er S tellbar.» (RA)
s. 99, oppsummeringen øverst, linje 4: «lister og binære trær og» → «lister, binære trær og» (RA)
s. 99, definisjon 9.1, forbedres litt: «At en mengde er lukket (eng: closed) under en gitt operasjon, betyr at når vi utfører denne operasjonen på ett eller flere elementer i mengden, er vi garantert at resultatet er et element i den samme mengden. Hvis M er en mengde, kalles den minste mengden som inneholder M og som er lukket under en eller flere operasjoner, tillukningen (eng: closure) av M under disse operasjonene.» → «At en mengde M er lukket (eng: closed) under en gitt operasjon på A, hvor M ⊆ A, betyr at når vi utfører denne operasjonen på ett eller flere elementer i M, er vi garantert å få et element i M. Den minste mengden som inneholder M, og som er lukket under en eller flere operasjoner, kalles tillukningen (eng: closure) av M under disse operasjonene.» (MG/RA)
s. 99, første avsnitt, forbedres litt: «Legg merke til at det ikke står noe i definisjonen om hva definisjonsområdet til operasjonen er, og det er meningen. Som regel består definisjonsområdet av en annen og større mengde enn den som konstrueres. For hvis definisjonsområdet til operasjonen er lik mengden som defineres, følger det direkte fra definisjonen av en operasjon at mengden allerede er lukket.» → «Det eneste kravet til definisjonsområdet til operasjonen er at det må inneholde alle elementene i mengden som er lukket, men det kan godt inneholde mer. For eksempel, hvis vi har en unær funksjon f og en mengde M, så er M lukket nøyaktig når f[M] ⊆ M. Legg merke til at når vi har en operasjon på en mengde, så følger det direkte fra definisjonen av en operasjon at denne mengden er lukket.» (MG/RA)
s. 102, digresjonen, linje 7: «x funksjonen» → «funksjonen» (RA)
s. 117, linje 3: «bestemt» → «automatisk bestemt av rekursjonssteget i definisjonen» (RA)
s. 119, linje 8: I utregningen: «2+1+3» → «(1+1+0)+1+3» (RA)
s. 119, linje 3 nedenfra: «På samme sted» → «I kapittel 9 (side 106)» (RA)
s. 123, første avsnitt, siste linje: «alle tall» → «alle positive heltall» (RA)
s. 125, digresjonen, linje 8: «Det å vise at hvis» → «Det å vise at» (RA)
s. 130, linje 5: «slik at den største skiven er nederst» → «slik at hver skive hviler på en som er større» (RA)
s. 132, linje 3 nedenfra: «alle tall» → «alle positive heltall» (RA)
s. 141, linje 2: «vi kan erstatte en formel med en ekvivalent formel uten at sannhetsverdien til formelen til endrer seg» → «vi kan erstatte en formel, som er inneholdt i en større formel, med en ekvivalent formel uten at sannhetsverdien til den større formelen endrer seg» (RA)
s. 149, midt på siden: «mellom to» → «mellom alle» (RA)
s. 150, linje 10–11: «Syntaks er i utgangspunktet bare tegn som kan bety hva som helst» → «Syntaks refererer til hva som gjør en sammensetning av tegn lovlig, uavhengig av mening» (RA)
s. 151, linje 2 nedenfra: «er et relasjonssymboler» → «er relasjonssymboler» (SMJ)
s. 152, definisjon 13.3, linje 3 (veldig utbetydelig): «enhver variabel og konstant» → «enhver variabel og ethvert konstantsymbol» (RA)
s. 153, siste avsnitt: «atomære formler blir sanne eller usanne, avhengig av hvilken verdi variablene får, til forskjell fra termer, som vi kan tenke på som elementer» → «atomære formler er som setninger som blir sanne eller usanne, avhengig av hvilke verdier variablene får, til forskjell fra termer, som er som objektene det refereres til» (RA)
s. 155, eksemplet på midten av siden, linje 3: «Pa P er sann for a» → «Pa ∧ Px P er sann for a og x» (SMJ)
s. 156, linje 6: «0 er ikke» → «null er ikke» (dette er mer konsistent med teksten rundt) (RA)
s. 158, oppgave 13.12: «logiske og ikke-symboler» → «logiske og ikke-logiske symboler» (RA)
s. 163, linje 11 nedenfra (veldig utbetydelig): «Enhver variabel og konstant» → «Enhver variabel og ethvert konstantsymbol» (RA)
s. 168, definisjonen, linje 2: «en funksjon» → «en funksjon ·^M (skrevet som hevet tekst)» (RA)
s. 173, eksemplet, linje 3: «spåket» → «språket» (SFM)
s. 174, andre løsning: Fjerne parentesene rundt argumentene til P og Q. (RA)
s. 177, oppgave 15.4, linje 1: «hovedsaklig» → «hovedsakelig» (RA)
s. 180, linje 5 nedenfra: «sampill» → «samspill» (RA)
s. 183, linje 10 nedenfra (mangler komma): «som er lik [...] er med i» → «som er lik [...], er med i» (RA)
s. 187, digresjonen, linje 3 nedenfra: «dette» → «(8)» (RA)
s. 187, linje 5 nedenfra: «det første tilfellet» → «det andre tilfellet» (HN)
s. 190, oppgave 16.18: «preneks normalform» → «til preneks normalform» (AH)
s. 191, linje 6 nedenfra: «like gamle og like fulle som ekvivalente med hverandre» → «like gamle som ekvivalente med hverandre, og det samme med dem som er like fulle.» (RA)
s. 191, linje 2 og 3 nedenfra: «han» → «denne» (RA)
s. 192, definisjon 17.1, siste linje: «kvotientmengde» → «kvotientmengden» (SFM)
s. 193, andre eksempel: «7≡12» → «7≡12 (mod 5)» og «8≡13» → «8≡13 (mod 5)» (RA)
s. 195, linje 2 under definisjon 17.2: «det er slik at» → «er det slik at» (SMJ)
s. 202, oppgave 17.26, linje 1: «bitstrenger» → «strenger» (AS)
s. 204, siste linje før avsnittet «Multiplikasjonsprinsippet»: «telt med og ikke» → «telt med og hvor mange ganger hver er telt» (RA)
s. 207, midt på siden: «en funksjon» → «en bijektiv funksjon» (RA)
s. 208, linje 3: «en tom mengde» → «den tomme mengden» (RA)
s. 208, siste linje: «gren» → «sti gjennom treet» (RA)
s. 211, linje 8 nedenfra: «å måter» → «måter» (SFM)
s. 215, midt på siden: «øverst i figuren» → «øverst i ytterkanten» (RA)
s. 215, midt på siden: «punktene nest øverst i figuren» → «de nest øverste punktene i figuren» (RA)
s. 216, digresjonen, linje 1: «Georg» → «George» (RL)
s. 216, digresjonen, linje 8 nedenfra: «britiske» → «amerikanske» (RA)
s. 216, digresjonen, linje 7 nedenfra: «1939» → «1938» (ST)
s. 218, linje 4: Legge til «(og n-k forekomster av x)» (RA)
s. 218, linjen rett over digresjonen: «gjør av» → «gjør at» (SMJ)
s. 218, digresjonen, linje 8 nedenfra: «Ronald Graham (1935–)» → «Ronald Graham (1935–2020)» (RA)
s. 218, digresjonen, linje 5 nedenfra: «John Conway (1937–)» → «John Conway (1937–2020)» (RA)
s. 219, midt på siden: «Det er vanlig å generalisere dette til ([...]).» → «Det er generelt ([...]) måter å gjøre et uordnet utvalg av k elementer med repetisjon fra en mengde med n elementer på.» (RA)
s. 219, linje 3 nedenfra: «eller ikke» → «og kun teller antall ganger hvert element i N blir «truffet»» (RA)
s. 220, digresjonen, linje 7 nedenfra: «De gir antallet måter å faktorisere et tall med unike primtallsfaktorer på» → «B_n gir antallet måter å faktorisere et tall som er produktet av n primtall på» (RA)
s. 221, oppgave 19.2, linje 2: «forlenges» → «forlengs» (EHB)
s. 226, definisjon 20.7: Følgende er en forbedring av den siste setningen: «Hvis a∗b = b∗a = e, sier vi at a og b er inverse (eng: inverse) elementer. Vi sier også at inversen til a er b og skriver a^{-1}=b.» (RA)
s. 230, oppgave 20.9: «f(2) = 2» → «f(f(2)) = f(2)» (Dette gjør oppgaven bedre.) (EEA)
s. 233: Denne siden mangler i flere av bøkene, på grunn av en feil trykkeriet gjorde. Her er en PDF av side 233. (EB)
s. 237, linje 10 nedenfra: «Hvis vil» → «Hvis vi» (MG)
s. 247, linje 1–3: «node 0 helt til venstre, hvis den skal gå over alle kantene» → «node 0, fordi hvis du havner der, er det ingen gjenværende noder å gå til» samt fjerne «helt til venstre» (som er unødvendig) (RA)
s. 249, linje 4: «William Hamilton» → «William Rowan Hamilton» (RA)
s. 249, linje 5 etter definisjonen: «vektet graf» → «vektet komplett graf» (RA)
s. 250, linje 11 nedenfra: «er en tautologi» → «er oppfyllbart» (EB)
s. 251, oppgave 22.4: «Köningsberg» → «Königsberg» (RA)
s. 251, oppgave 22.5(e): «to noder» → «ethvert par av noder» (RA)
s. 252, oppgave 22.10 (d), linje 2: «som lik» → «som er lik» (EML)
s. 253, linje 4-3 nedenfra: «strenger s» → «strenger s, og den tomme strengen Λ,» (RA)
s. 254, linjen rett over definisjon 23.2: «hvor hver s_i ∈ L» → «hvor hver s_i er i L» (RA)
s. 255, avsnittet under definisjonen, linje 2: komma etter «strengen» (RA)
s. 256, definisjon 23.5, linje 3: «følgende måte.» → «følgende måte:» (SFM)
s. 259, linje 16 nedenfra: «hvilke tall som aksepteres» → «hvilke strenger som aksepteres»
s. 261, definisjon 23.9, linje 2: «regulær!grammatikk» → «regulær grammatikk» (kun 3. opplag, RA)
s. 262, definisjon 23.10, linje 2: «kontekstfri!grammatikk» → «kontekstfri grammatikk» (kun 3. opplag, RA)
s. 263, oppgave 23.7, linje 3: «fordi de regulære uttrykkene beskriver to forskjellige språk» → «fordi, for eksempel, de regulære uttrykkene a og a* beskriver to forskjellige språk» (en spesifisering) (RA)
s. 264, oppgave 23.10 (c): «en forekomst» → «minst én forekomst» (BT)
s. 264, oppgave 23.13: «gramatikker» → «grammatikker» (RA)
s. 264, oppgave 23.13: «generere» → «genererer» (ORJ)
s. 266, avsnittet «Reglene for →-formler.»: «hvor F er en antakelse» → «hvor F kan være en antakelse» (TL)
s. 269, nederste eksempel, linje 5: «utlednigen» → «utledningen» (RA)
s. 272, linje 2 nedenfra: «er vi tar» → «er at vi tar» (RA)
s. 274, linje 3 over før digresjonen: «at teori» → «at en teori» (SFM)
s. 274, linjen rett før digresjonen: «en konsistent» → «er konsistent» (ORJ)
s. 274, digresjonen, linje 5: «ufullstendighetsteoremer, Gödels» → «ufullstendighetsteoremer» (RA)
s. 276, oppgave 24.10 (b): siste parentes mangler (HSE)
s. 277, Klassikerne, linje 1: «Georg» → «George» (RA)
s. 277, Donald E. Knuth, linje 3: «planlagt for 2020» → «planlagt for 2025» (RA)
s. 278, linje 5: «det» → «deg» (RA)
s. 280, linje 6 nedenfra: «Smulluyan» → «Smullyan» (RA)
s. 285, innholdsfortegnelsen: «Pólya, Georg» → «Pólya, George» (RA)
s. 286: «substitusjon av» → «substitusjon i» (RA)
s. 288, symbollisten: «∀, ∃, kvantorer 154» → «∀, ∃, kvantorer 149» (SG)
s. 288, symbollisten, legge til: «⇒, logisk konsekvens 47» (SG)
Generelt: Endre språkbruken slik at «rekursiv» ikke brukes som adjektiv, men kun adverb. Det er bedre å snakke om «rekursivt definerte funksjoner» og å «definere funksjoner rekursivt». (RA)

Retteliste for 6. opplag (2021) av Logiske metoder

Alle feilene over har blitt korrigert for 6. opplag av boken. Følgende finnes dermed i alle opplag.

s. 7, definisjon 1.1, siste setning: «En mengde kan angis ved å skrive opp elementene mellom symbolene {}» → «En mengde kan angis ved å skrive opp elementene, med komma mellom hvert element, mellom symbolene {}» (LAH)
s. 84, digresjonen, linje 3: «latiske» → «latinske» (OMSH)
s. 86, linje seks nedenfra: «en gitt program» → «et gitt program» (NMDAB)
s. 95, linje 2–3 nedenfra: frasen «ved et motsigelsesbevis» og «for motsigelse» bør fjernes, siden det er et direkte bevis for at en påstand ikke er sann (LT)
s. 119, oppgave 9.13 (i): «{3,4,5,8,9,12,16,17,20,24,33,...}» → «{3,4,5,8,9,12,16,17,20,24,28,32,33,...}» (RA)
s. 165, oppgave 14.4 (h): «∀x∀y(y+x→x+y)» → «∀x∀y(y+x=x+y)» (VNK)
s. 173, eksemplet, andre punkt: Første setninge mangler «og» (RA)
s. 216, digresjonen, linje 8 nedenfra: «David Singmaster (1938–)» → «David Singmaster (1938–2023)» (RA)
s. 244, definisjon 22.2, linje 2 (mangler komma): «kalles en krets» → «, kalles en krets» (HD)

Retteliste for 1. opplag av Studiebok til Logiske metoder (2017)

s. 3, avsnittet «Kort fortalt», linje 2: «er er» → «er» (LMM)
s. 10, den tredje raden med sannhetsverdier: «1111 0110» → «0111 0110» (RA)
s. 10, den fjerde raden med sannhetsverdier: «1111 1 0110 » → «0111 0 0110» (RA)
s. 14, linje 5 nedenfra: «for overbevise» → «for å overbevise» (HSE)
s. 17, linje 11: «{⟨1⟩2, ⟨1⟩3}» → «{⟨1,2⟩, ⟨1,3⟩}» (RA)
s. 20, linje 6: «egenskper» → «egenskaper» (EML)
s. 21, avsnittet «Kort fortalt», linje 3: «til M mengden» → «til M er mengden» (RA)
s. 21, avsnittet «Kort fortalt», linje 4: «elementer M» → «elementer i M» (HSE)
s. 21, avsnittet «Kort fortalt», linje 5: «dersom» → «, dersom» (bør ha komma) (RA)
s. 23, avsnittet «Kort fortalt», linje 5: «konstueres» → «konstrueres» (HSE)
s. 24, test deg selv, (c/d)(2): «oddetall» → «positive oddetall» (HHS)
s. 26, avsnittet «Tips og triks», linje 5: «et annen» → «et annet» (RA)
s. 29, avsnittet «Vanlige feil», linje 9: «P(n) er sann» → «at P(n) er sann» (RA)
s. 34, avsnittet «Tips og triks», linje 2: «symbol» → «uttrykk» (MG)
s. 36, avsnittet «Tips og triks», linje 4: «atomære atomære» → «atomære» (IHF)
s. 37, avsnittet «Test deg selv», linje 1: «P, M og D» → «P, M og R» (HSE)
s. 39, linje 5 nedenfra: «og vil vi kunne» → «og vi vil kunne» (RA)
s. 39, linje 3 nedenfra: «{0,1,2,3}» → «{1,2,3,4}» (IHF)
s. 42, linje 7: «vilkårlig formel» → «vilkårlig modell» (MG)
s. 50, på midten av siden: «M×M både som definisjonsområde og verdiområde» → «M×M som definisjonsområde og M som verdiområde» (IHF)
s. 52, løsningsforslaget, linje 5 og 6 (opp-ned): «1, 2, 2 og 3» → «1, 3, 2 og 2» (mer naturlig rekkefølge) (HSE)
s. 74, oppgave 46, linje 1: «mengen» → «mengden» (RA)
s. 75, oppgave 50 (e), siste linje: «f(abac) = babc og f [...]» → «g(abac) = bab og g [...]» (SMJ/PGP)
s. 82, oppgave 65: Denne er identisk med 16.16 i Logiske metoder (SHS)
s. 86, oppgave 77: «delmenger» → «delmengder» (RA)
s. 87, oppgave 80, linje 1: «endelig mengder» → «endelige mengder» (SMJ)
s. 88, oppgave 82 (c): «gi en slik sti» → «gi en slik vei» (RA)
s. 88, oppgave 82 (d): «gi en slik sti» → «gi en slik sykel» (RA)
s. 106, oppgave 26 (c): «{⟨a,a⟩,⟨a,b⟩,⟨b,a⟩}» → «{⟨a,a⟩,⟨a,b⟩,⟨b,a⟩,⟨b,b⟩}» (SB)
s. 107, oppgave 29: Her må begge relasjonene være refleksive for å være partielle ordninger: «{⟨1, 1⟩, ⟨1, 2⟩, ⟨2, 2⟩} / {⟨2, 2⟩, ⟨2, 3⟩, ⟨3, 3⟩}» → «{⟨1, 1⟩, ⟨2, 2⟩, ⟨3, 3⟩, ⟨1, 2⟩} / {⟨1, 1⟩, ⟨2, 2⟩, ⟨3, 3⟩, ⟨2, 3⟩}» (IH/MZR)
s. 107, oppgave 29: Relasjonene bør hete R og S, som i oppgaven.» (SMJ)
s. 114, oppgave 50 (e): her må alle forekomster av f byttes ut med g (SMJ)
s. 115, linje 7: «For (1)» → «For (2)» (RA)
s. 115, oppgave 51 (c): ordene «partall» og «oddetall» er byttet om (SMJ)
s. 123, oppgave 71 (e): «≠» → «=» (LHA)
s. 128, oppgave 87 (a: «(a(bb*|cc*))* eller (a(b+|c+))*» → «a(bb*|cc*)(a(bb*|cc*))* eller (a(b+|c+))+» (SMS)
s. 141, oppgave 3.19, siste formel i sannhetsverditabellen: «¬F∨G» → «¬F∧G» (MA)
s. 155, oppgave 6.9, nest siste linje: «1=1» → «1=2» (SS)
s. 157, oppgave 7.5 (c), siste linje: «bildet at» → «bildet av» (EML)
s. 158, oppgave 7.9 (a): «g(f(x))≠g(f(x))» → «g(f(x))≠g(f(y))» (ATP)
s. 160, oppgave 8.3 (f): Her står mengdekomplement på feil sted, og løsningsforslaget må skrives om. Siste del av (1) bør si: Ved definisjonen av komplement er x et element i A og B. Ved definisjonen av snitt er x et element i A ⋂ B. Første del av (2) bør si: Anta at x er et element i A ⋂ B. Ved definisjonen av snitt er x et element i A og B. Ved definisjonen av komplement er x hverken et element i A eller B. (TAG)
s. 162, oppgave 8.13: «Hvis T er endelig, må også S være endelig og tellbar.» → «Anta at S er en delmengde av T og at T er tellbar. Hvis S er en endelig mengde, så må S være tellbar, og da er påstanden vist. Vi antar derfor at S er uendelig.» (RA)
s. 165, oppgave 9.13 (i): Her bør tallene 28 og 32 legges til. (SFM)
s. 171, oppgave 12.1 (b) (bitstrenger har ikke tom streng): «f(Λ)011 = 011» → «011» (SE)
s. 183, oppgave 15.7 (b): fjern dobbelt komma (MB)
s. 192, linje 4: Her står det 7 i stedet for 8: «7!/2!3!=420» → «8!/2!3!=3360» (RS)
s. 195, oppgave 20.1 (c): «mengen» → «mengden» (HK)
s. 195, oppgave 20.9: «f(x) = x for alle x» → «f(f(x)) = f(x)» (EEA)
s. 201, oppgave 23.5 (c): «b» → «ab» (EEA)
s. 209, linje 7: «relavante» → «relevante» (RA)
s. 211, oppslaget for «eksistens»: «5» → «5, 13» (RA)
s. 211, oppslaget for «ekvivalens»: «To formler logisk» → «To formler er logisk» (SAA)
s. 214, oppslaget for «konsekvens»: «2,13» → «4, 13» (PHP)
s. 215, oppslaget for «kontradiksjon»: «, en formel som usann» → «er en formel som er usann» (PHP)
s. 215, oppslaget for kontrapositiv: «-bevis» → «-t bevis» (RA)
s. 215, oppslaget for «logisk»: «2,13» → «2–4, 13» (PHP)
s. 219, oppslaget for «symmetrisk»: «6, 8» → «6, 8, 9» (RA)
s. 219, oppslaget for «symmetrisk»: «refleksive» → «symmetriske» (RA)
s. 220, oppslaget for «tom»: «-lister» → «-liste» (RA)
s. 220, oppslaget for «transitiv»: «Rxz» → «xRz» (PHP)

Retteliste for 2. opplag av Studiebok til Logiske metoder (2023)

s. 22, avsnittet som begynner med «Tenk på diagonaliseringsargumentet»: «et motsigelsesbevis» → «et bevis for at noe ikke finnes» (to steder) (RA/LT)
Generelt: Endre språkbruken slik at «rekursiv» ikke brukes som adjektiv, men kun adverb. Det er bedre å snakke om «rekursivt definerte funksjoner» og å «definere funksjoner rekursivt». (RA)