• markerer småfeil uten stor betydning for innholdet (ordmangler, skrivefeil etc.)
• markerer sånt som kan forbedres, men som ikke strengt tatt er feil
• markerer unøyaktigheter, korreksjoner og matematiske feil
• markerer feil som følge av trykkingen

Retteliste for 1. opplag (2014)

• s. xiv, linje 1: «det er» → «det er et» (RA)
• s. xiv, linje 4: «kollegaer logikere» → «kollegaer, logikere» (RA)
• s. 2, avsnittet «Antakelser», linje 4: «grunneleggende» → «grunnleggende» (IN)
• s. 4, avsnittet «Problemløsning [...]», linje 4: «forøvrig» → «for øvrig» (RA)
• s. 4, linje 4 nedenfra: «praktiske tips kan» → «praktiske tips som kan» (MMH)
• s. 6, digresjonen/nøttene, oppgave 7, linje 3: «fangevokterene» → «fangevokterne» (MMH)
• s. 6, digresjonen/nøttene, oppgave 7, linje 6: «bryterene» → «bryterne» (MMH)
• s. 10, digresjonen, linje 8: «filosofien» → «filosofen» (EPO)
• s. 12, avsnittet «Visualisering av mengder», linje 4: «menger» → «mengder» (IS)
• s. 16, linje 7 nedenfra: «det flere» → «det er flere» (ESS)
• s. 18, oppgave 1.16: «være relasjoner på mengden {1, 2, 3, 4}» bør fjernes.
• s. 18, oppgave 1.21 (a): «<1,2> og <1,2>» → «<1,2> og <2,1>»
• s. 18, oppgave 1.16: Her er det ikke nødvendig med informasjonen om at R og S er relasjoner på mengden {1,2,3,4}. Oppgavene kan løses uavhengig av dette. (ESS)
• s. 18, oppgave 1.21, linje 5: «hva mener» → «hva vi mener» (RSE)
• s. 23, eksemplet «Representasjon», linje 7 og 8: «disko og polka» → «polka og disko». Dette er mer i samsvar med formaliseringen, som er «(P∧Q)». (RA)
• s. 24, linje 3 nedenfra: Ordet «tasty» er en bedre oversettelse enn «good». (RSE)
• s. 24, linje 10: «nøvendig» → «nødvendig» (MAA)
• s. 26, avsnittet etter eksemplet, linje 5: Her er formuleringen «Slik er det også i utsagnslogikk.» litt tydeligere enn «På samme måte er det i utsagnslogikk.» (MMH)
• s. 26, avsnittet etter eksemplet, linje 3: «du lage» → «du skal lage» (KV)
• s. 26, digresjonen, linje 3 nedenfra: «gjøre om funksjoner» → «gjøre funksjoner» (MMH)
• s. 26, digresjonen, linje 3: «forøvrig» → «for øvrig» (SR)
• s. 35, øverste oppgave: Kommentere at dette er NOR eller «hverken eller» (som ved NAND på side 39). (HA)
• s. 38, oppgave 3.8: Droppe presiseringen om «så få konnektiver som mulig». Det gjør at oppgave (c) blir enklere. (LT)
• s. 40, oppgave 3.20 (b): «et formel» → «en formel» (MMH)
• s. 45, definisjon 4.5, linje 3: «tautologi, utsagnslogisk formel» → «tautologi» (RA)
• s. 46, linje 1 etter oppgaver og løsninger: «her en tabell» → «her er en tabell» (EPO)
• s. 48, digresjonen, linje 6 nedenfra: «ismorf» → «isomorf» (MMH)
• s. 49, oppgave 4.8 (f): «(¬(P∨Q))∧P» → «¬(P∨Q)∧P» (RA)
• s. 49, oppgave 4.9 (f): «(A→B∧B→C)» → «(A→B)∧(B→C)» (AH)
• s. 50, oppgave 4.12: Her bør det legges til en setning først: «En mengde formler er oppfyllbar hvis det finnes en valuasjon som gjør alle formlene i mengden sanne samtidig.» Det er fordi oppfyllbarhet av mengder først defineres i kapittel 15. (gruppelærerne)
• s. 50, oppgave 4.14: Denne er identisk med 4.9 (a)–(e) og bør tas ut eller erstattes. (ATMØ)
• s. 51, linje 2 nedenfra: «nå skal se på» → «nå skal vi se på» (ATMØ)
• s. 53, nederste eksempel: Her kan (¬2) erstattes med (2') for å gjøre resonnementet tydeligere, fordi (¬2) ikke står for det motsatte av (2). (ATMØ)
• s. 53, linje 3: «eng: Pólya’s formodning» → «eng: Pólya’s conjecture» (ATMØ)
• s. 53, nest siste linje før «Tenke ut fra antakelser»: «én grunnene» → «én av grunnene» (ATMØ)
• s. 69, linje 4 etter definisjon 6.4: «denne» → «alle piler» (SR)
• s. 72, linje 3 etter illustrasjonen midt på siden: «til ordet» → «til at ordet» (EPO)
• s. 73, linje 2 nedenfra: «totalt» → «total» (ATMØ)
• s. 73, linje 5: «sitasjonen» → «situasjonen» (LT)
• s. 74, andre «Løsning», linje 6: «like» → «lik» (RA)
• s. 75, oppgave 6.3: tuplet ⟨b,b⟩ ut av S₃ (ellers er den lik S₁)(RA)
• s. 76, oppgave 6.10, linje 2: «hvis og hvis» → «hvis og bare hvis» (PTL)
• s. 82, løsning, linje 4: «større» → «større enn» (RA)
• s. 84, linje 7 nedenfra: «negativ» → «negativt» (EPO)
• s. 89, avsnittet «Mengdekomplementet», linje 2/3: «at element» → «at et element» (SR)
• s. 89, avsnittet «Mengdekomplementet», linje 3: «hva mengden» → «hva er mengden» (ATMØ)
• s. 93, definisjon 8.4, linje 3: «mindre» → «mindre enn» (LKMT)
• s. 95, avsnittet «Overtellbarhet», linje 1: «Cantor den» → «Cantor var den» (LKMT)
• s. 98, oppgave 8.11 (d): bitstrenger er ikke definert før på side 107 (RA)
• s. 102, linje 2 nedenfra: «operasjonen» → «operasjonene» (MAA)
• s. 106, nederste eksempel: bitstrenger er ikke definert før på side 107 (RA)
• s. 108, linje 5 nedenfra: «tilbake den» → «tilbake til den» (EPO)
• s. 110, oppgave 9.10, linje 1: «at vi nye» → «at nye» (JH)
• s. 111, sammendraget, linje 3: «tallmenger» → «tallmengder» (RA)
• s. 112, linje 10 nedenfra: «spesiell» → «en tiltenkt» (SR)
• s. 119, linje 2 nedenfra: «symmetrisk strenger» → «symmetriske strenger» (SR)
• s. 119, linje 4: «kan regne» → «kan vi regne» (ATMØ)
• s. 121, oppgave 10.6, linje 2: «er problem» → «er et problem» (EPO)
• s. 134, linje 5 nedenfra: «mindre» → «mindre enn» (RA)
• s. 134, linje 7 nedenfra: «diskuert» → «diskutert» (ATMØ)
• s. 154, definisjon 13.5, linje 2: «at førsteordens» → «at et førsteordens» (ATMØ)
• s. 155, eksemplet, linje 3: b er ikke et konstantsymbol i det enkle språket; en mer korrekt versjon ville ha vært: «Pa / P er sann for a» (RA)
• s. 155, linje 2 nedenfra (asymmetrisk): «Rxy → ¬Rxy» → «Rxy → ¬Ryx» (RA)
• s. 155, linje 4: «hva som meningen» → «hva meningen» (SR)
• s. 155, linje 4: «ikke sier noe» → «sier ikke noe» (ATMØ)
• s. 156, andre eksempel, «Sammensatte formler i mengdelærespråket»: Her er de to første formlene atomære. For å være konsistent burde det være allkvantorer ytterst. (RA)
• s. 156, første eksempel, «Sammensatte formler i tallteorispråket», linje 7: «kun én etterfølger» → «kun én forgjenger» (RA)
• s. 163, linje 2 nedenfra: «bare blir kun» → «blir kun» (KBG)
• s. 166, oppgave 14.7 (e): bør også være i kursiv (SR)
• s. 168, første eksempel: «M» → «<» (SR)
• s. 168, definisjon 15.1, linje 6: «funksjonsymbol» → «funksjonssymbol» (ATMØ)
• s. 168, linje 9 nedenfra: «funksjonsymbol» → «funksjonssymbol» (RA)
• s. 176, linje 8 nedenfra: «R et er» → «R er et» (MAA)
• s. 176, linje 9 nedenfra: «aritetet» → «ariteten» (EPO)
• s. 177, oppgave 15.4, linje 2: «R(ab)» → «Rab» (RA)
• s. 177, oppgave 15.4, linje 1: «uttrykket» → «uttrykk» (RA)
• s. 178, oppgave 15.13, linje 3: «R^M(xy)» → «R^M(x,y)» (RA)
• s. 178, oppgave 15.16: «⟨R;f;c⟩» → «⟨c;f;R⟩» (ATMØ)
• s. 179, linje 3 nedenfra: «når φ en» → «når φ er en» (MAA)
• s. 184, linje 4 nedenfra: «b,c ∈ D» → «b,c ∈ |D|» (TVL)
• s. 186, eksemplet, linje 7: «er refleksiv» → «er en ekvivalensrelasjon» (AA)
• s. 186, linje 2 nedenfra: «funksjonsymboler» → «funksjonssymboler» (RA)
• s. 186, linje 4 nedenfra: «funksjonsymbol» → «funksjonssymbol» (RA)
• s. 187, digresjonen, punkt (5): høyreparentes mangler (ATMØ)
• s. 188, eksemplet (rett før «Avsluttende kommentarer»), linje 1: «∃xPx ∨ ∃yQy» → «∀xPx ∨ ∃yQy» (ESS)
• s. 188, linje 5: «φ → ψ» skulle ha vært «ψ → φ» i begge venstresidene. De korrekte ekvivalensene er «∀x(ψ→φ) ⇔ ∃xψ→φ» og «∃x(ψ→φ) ⇔ ∀xψ→φ» (HSM)
• s. 188, definisjon 16.4 mangler overskrift; den skal være «Preneks normalform». (ATMØ)
• s. 193, siste eksempel, linje 6: «ved flytte» → «ved å flytte» (ESS)
• s. 198, linje 9: «en ekvivalensrelasjon» → «er en ekvivalensrelasjon» (RA)
• s. 202, oppgave 17.26, linje 2: «ved flytte» → «ved å flytte» (RA)
• s. 203, avsnittet «Kunsten å telle»: «kombinasjoner og permutasjoner og er» → «kombinasjoner og permutasjoner, og er» (SR)
• s. 207, definisjon 18.5: Forklare hvorfor 0!=1. (HA)
• s. 207, linje 4: «eksempel vi» → «eksempel» (SR)
• s. 213, oppgave 18.1 (c): Her bør det kvalifiseres med hvor mange farger som finnes. Det bør heller stå: «Anta at vi har åtte ruter, n farger og at hver rute skal ha forskjellig farge. På hvor mange måter kan det gjøres?» (ESS)
• s. 217, avsnittet «Binomialkoeffisienter», rett etter listen over uttrykk, linje 1: «x^k» → «y^k» (SR)
• s. 223, sammendraget, linje 4: «elementer de kan» → «de kan» (PBB)
• s. 224, nederste eksempel, linje 3: «tall » → «tall uten null» (PBB)
• s. 225, øverste eksempel, linje 2: «tall » → «tall uten null» (PBB)
• s. 227, avsnittet rett over definisjon 20.8: «er abstrakt måte» → «er en abstrakt måte» (SR)
• s. 228, digresjonen, linje 8:: «rokkeres»/«omrokkeringen» → «rokeres»/«omrokeringen» (SR)
• s. 229, oppgave 20.5 (a): Her bør definisjonsområdet og verdiområdet spesifiseres. Det bør f.eks. stå «på mengden av naturlige tall». (HSM)
• s. 234, definisjon 21.2, linje 1: «multigraf » → «pseudograf» (HSM)
• s. 234, definisjon 21.2, linje 2: «som forbinder de samme nodene » → «som forbinder de samme nodene i en multigraf» (HSM)
• s. 234, definisjon 21.2, linje 3: «En multigraf» → «En multigraf eller pseudograf» (RA)
• s. 234, rett under definisjon 21.2, linje 1: «hverken ... og» → «hverken ... eller» (SR)
• s. 237, nederste avsnitt: Henvis til oppgave 21.9 og si at dette er en oppgave. (HA)
• s. 237, øverste eksempel, linje 1: «Et enkel» → «En enkel» (SR)
• s. 240, siste linje: «forøvrig» → «for øvrig» (SR)
• s. 243, sammendraget, linje 3: «vi» → «via» (AA)
• s. 245, linje 3: «23562» → «23652» (AA)
• s. 245, linje 2: «med mer enn tre noder» → «med minst tre noder» (SR)
• s. 245, linje 1: «en sykel» → «er en sykel» (SR)
• s. 247, eksemplet, linje 3: «sti» → «Eulervei» (RA)
• s. 247, linje 5 nedenfra: «dene» → «denne» (RA)
• s. 250, eksemplet, under figurene, linje 2: «-krets» → «-sykel» (HSM)
• s. 251, oppgave 22.2 (b): Mangler spørsmålstegn. (RA)
• s. 252, oppgave 22.10 (c): «finnes den» → «finnes det» (TVL)
• s. 252, oppgave 22.11 (c) og (d): «finnes den» → «finnes det» (RA)
• s. 253, avsnittet «Formell språkteori», linje 5: «egnskaper» → «egenskaper» (ATMØ)
• s. 255, linje 1 under definisjon 23.3: «består det» → «består av det» (SR)
• s. 262, eksempel 2, linje 2: «allikvel» → «allikevel» (RA)
• s. 263, oppgave 23.6 (a): Stjernen i «(10)*» er lei seg og må flyttes opp på plass. (PTL)
• s. 268, linje 6 nedenfra: «forøvrig» → «for øvrig» (RA)
• s. 272, definisjon 24.2, linje 2: «er sunnhet» → «er sunn» (ATMØ)
• s. 278, «Gödel, Escher, Bach.»: Fiks utheving av Gödel. (HA)
• s. 278, avsnittet «Keith Devlin», linje 4: «forøvig» → «for øvrig» (RA)
• s. 279, avsnittet «James Hein», linje 4: «forøvrig» → «for øvrig» (RA)
• s. 280, referansen «Logicomix, linje 4: «filosofien» → «filosofen» (RA)
• s. 288, symboler: legg til «↔, hvis og bare hvis 24, 25» (KH)
• s. 288, symboler: legg til «⇒, logisk konsekvens 47» (KH)
• s. 288, symboler: legg til «⊕, XOR 22, 39» (KH)
• s. 288, symboler: legg til «⊢, utledet av 273» (KH)
• omslag, baksiden, linje 5 nedenfra: «tillggesressurser» → «tilleggsressurser» (RA)

Retteliste for 2. opplag (2015)

Alle feilene over har blitt korrigert for 2. opplag av boken. Følgende finnes dermed i begge opplag.

• s. 6, digresjonen/nøttene, oppgave 4: «tidsur(ene)» → «timeglass(ene)» (HS)
• s. 50, oppgave 4.10: «er en ikke» → «er ikke en» (IM)
• s. 53, linje 2 under avsnittet etter tabellen: «en milliard» → «ti millioner» (TH)
• s. 53, linje 2 under avsnittet etter tabellen: «hundre milliarder» → «hundre millioner» (TH)
• s. 59, linje 5 nedenfra: ikke feil, men forbedring: «en påstand» → «en antakelse» (MG)
• s. 60, linje 1 nedenfra: «arm-veiving.» → «arm-veiving:» (EL)
• s. 76, oppgave 6.11: «disjunct» → «disjoint» (RA)
• s. 87, oppgave 7.3 (b): «Vis at det er tilfellet eller finn et moteksempel.» → «Finn et eksempel eller vis at det ikke er tilfellet.» (IM)
• s. 87, oppgave 7.3 (e): «valusjon» → «valuasjon» (BK)
• s. 88, oppgave 7.9 (c): «en bijektiv» → «bijektiv» (BK)
• s. 101, linje 1: Tydeligere: «Elementet ⟨2, 2⟩» → «Elementene ⟨1, 1⟩ og ⟨2, 2⟩» (FM)
• s. 102, linje 2 nedenfra: «de naturlige tallene» → «heltallene» (LN)
• s. 105, linje 2 nedenfra: «språket» → «et språk» (DS)
• s. 114, linje 4 nedenfra: «F(0)=1» → «F(0)=0» (TH)
• s. 135, oppgave 11.2: Det er ingen boks med nummer 8. Det som er boks 9 og 10 bør være boks 8 og 9. (CG)
• s. 136, oppgave 11.5, linje 2: Det er bedre å ta med 0 på samme måte som i definisjonen på side 114: «1, 1, 2, 3, 5, ...» → «0, 1, 1, 2, 3, 5, ...» (RA)
• s. 136, oppgave 11.6, linje 1–3: Det er bedre å begynne med 0: «⟨a₁,a₂⟩,⟨a₂,a₃⟩» → «⟨a₀,a₁⟩,⟨a₁,a₂⟩» og «a₁=a» → «a₀=a». Vi tar også med presiseringen: «aR_nb» → «aR_nb, for n ≥ 1,» (LT)
• s. 147, oppgave 12.6, siste del i definisjonen: «(anti(F) ∧ ¬anti(G))» → «(¬anti(F) ∧ anti(G))» (BK/EB)
• s. 157, oppgave 13.1: «⟨Ola,Kari;−−;Mor,Far⟩» → «⟨Ola,Kari;;Mor,Far⟩» (OB)
• s. 158, oppgave 13.11: «gode måte» → «god måte» (EB)
• s. 166, oppgave 14.6 (l): «∃x(∀y(Fy→Kxy))» → «∃x∀y(Fy→Kxy)» (SV)
• s. 165–166, oppgaver: «konstantsymboler som representerer» → «konstantsymboler som representerer henholdsvis» (ES)
• s. 173, eksemplet, siste setning: «er formelen [...] er usann» → «er formelen [...] usann» (MG)
• s. 175, digresjon, linje 1: «Toralf» → «Thoralf» (LKMT)
• s. 175, digresjon, linje 3: «han gjorde han» → «han gjorde» (BK)
• s. 177, oppgave 15.3: «⟨a,b,c;s,f,g;−⟩» → «⟨a,b,c;s,f,g;⟩» (RA)
• s. 182, linje 5 nedenfra: «formler språket» → «formler i språket» (MG)
• s. 189-190, oppgaver 16.6–16.9: «av hverandre» → «av hvilke» (LKMT)
• s. 199, linje 5 ovenfra: «går ut på» → «går ut på å». (EV)
• s. 229, oppgave 20.5 (a): Legge til ⟨0,0⟩. (RA)
• s. 229, oppgave 20.7 (b): «Funksjonen g» → «Funksjonen f» (RA)
• s. 230, oppgave 20.11 (d): «G en gruppe» → «G er en gruppe» (ES)
• s. 234, definisjon 21.2, linje 3: «multiple/parallell» → «multiple/parallel» (RH)
• s. 238, linje 3 nedenfra: «ikke lov» → «ikke er lov» (BK)
• s. 243, linje 8: «grafteoretisk» → «grafteoretiske» (RA)
• s. 249, definisjon 22.6, linje 3: «g» → «G» (BK/IM/EB)
• s. 249, definisjon 22.6, linje 4: «en» → «En» (BK/IM/EB)
• s. 251, oppgave 22.5 (a/b): Fjern ordet «inntil». (RA)
• s. 253, linje 7 nedenfra: «operasjonen» → «operasjonene» (RA)
• s. 261, siste avsnitt, linje 4: «skal se [...] se på» → «skal [...] se på» (BK)
• s. 270, linje 6 nedenfra: «(eng: intuisjonistic logic)» → «(eng: intuitionistic logic)» (RA)
• s. 274, linje 9: «den lukket» → «den er lukket» (MG)
• s. 275, oppgave 24.7, linje 3: «kombinerees» → «kombineres» (LKMT)
• s. 280, linje 1: «Yearning for the impossible : the» → «Yearning for the impossible: the» (LKMT)
• s. 280, linje 11 nedenfra: «Raymond Smullyan (1919–)» → «Raymond Smullyan (1919–2017)» (RA)
• s. 285, stikkordlisten: «ordet par» → «ordnet par» (EB)

Retteliste for 3. opplag (2018)

Alle feilene over har blitt korrigert for 3. opplag av boken. Følgende finnes dermed i tre opplag.

• s. xii, digresjonen, linje 2 nedenfra: «Hovedsaklig» → «Hovedsakelig» (RA)
• s. 4, linje 12 nedenfra: «Georg» → «George» (RA)
• s. 10, linje 10 nedenfra: «oddetall» → «positive oddetall» (KEHL)
• s. 15, eksemplet om tupler: «fordi de ikke inneholder like mange elementer» → «fordi de ikke inneholder like mange av hvert element» (RA)
• s. 26, linje 6 i avsnittet rett over digresjonen: «har vi sjelden har» → «har vi sjelden» (MB)
• s. 28, oppgave 2.6, linje 1: «utsagn.» → «utsagn?» (KN)
• s. 30, linje 6 i eksemplet om disjunksjon: legge til «; på grunn av dette kaller vi $\lor$ inklusiv eller.» (RA)
• s. 31, eksemplet, linje 4: «sann» → «er sann» (SMJ)
• s. 31, definisjon 3.4, linje 2: «sannhetsverdi!-tabell» → «sannhetsverditabell» (kun 3. opplag, RA)
• s. 32, linje 1: legge til «Sannhetsverdiene til formelen er angitt under $\land$-tegnet i fet skrift.» (RA)
• s. 35, linje 3 i løsningen: «kolonnene under disse formlene» → «de to kolonnene under hovedkonnektivene til formlene» (RA)
• s. 36, linje 9 nedenfra: «ikke spiller noen rolle for» → «ikke påvirker sannhetsverdiene til» (RA)
• s. 42, oppgave: «logisk konsekvens av (P → Q)» → «logisk konsekvens av mengden som består av (P → Q)» (HA)
• s. 42, løsning, siste linje: «3 og 4» → «den tredje og den fjerde» (RA)
• s. 44, oppgave, linje 7: «logisk konsekvens av» → «logisk konsekvens av mengden som består av» (HA)
• s. 52, midt på siden: «counter example» → «counterexample» (RA)
• s. 52, midt på siden: «partall» → «partall større enn 2» (RA)
• s. 52, Collatz’ formodning, linje 4: «om igjen» → «om igjen, og stopp hvis du kommer til tallet 1» (RA)
• s. 52, Collatz’ formodning, linje 6: Fjerne «Når vi kommer til 1, får vi 4 og 2, og så 1 igjen.» (RA)
• s. 52, Collatz’ formodning, linje 9: «ende med 4, 2 og 1» → «ende» (RA)
• s. 52, Collatz’ formodning, linje 6 nedenfra: «ende med 4, 2 og 1» → «ende med 1» (RA)
• s. 52, Collatz’ formodning, linje 3 nedenfra: «alle ender med 4, 2 og 1» → «sekvensen ender alltid med 1» (RA)
• s. 53, linje 3-4: «Ethvert tall» → «Ethvert naturlig tall større enn 1» (RA)
• s. 53, linje 4: «kan skrives» → «kan på en unik måte skrives» (RA)
• s. 53, linje 1 etter tabellen: «Georg» → «George» (RA)
• s. 53, linje 2, andre avsnitt etter tabellen: «en ti» → «ti» (kun 3. opplag, RA)
• s. 53, linje 2, andre avsnitt etter tabellen: «hundre milliarder» → «hundre millioner» (TH)
• s. 53, linje 3, andre avsnitt etter tabellen: «flere av ODDE» → «flest av ODDE» (TH)
• s. 53, linje 3 nedenfra: «Anta nå (4)» → «I stedet for (2), anta nå (4)» (RA)
• s. 54, løsning nr. 2, siste linje: «valuasjonen gjør (P → (Q ∨ R)) sann» → «påstanden er sann» (RA)
• s. 55, løsning nr. 1, linje 4: «Det følger at» → «Ved å la z=2y², får vi at x²=2z, og det følger at» (RA)
• s. 55, avsnittet «Eksistensbevis», linje 3: «objektet» → «et objekt» (RA)
• s. 55, avsnittet «Eksistensbevis», linje 4: «existential proof» → «existence proof» (RA)
• s. 56, linje 4 i første avsnittet: «objekt» → «objekt fra en gitt mengde» (RA)
• s. 56, linje 6 i første avsnittet: «føringer» → «ytterligere føringer» (RA)
• s. 56, linje 7 i første avsnittet: «noe som helst» → «noe som helst mer» (RA)
• s. 56, siste linje i første avsnittet: «universelle påstander» → «en universell påstand» (RA)
• s. 56, første løsning, linje 3: «var vilkårlig valgt» → «var et vilkårlig valgt partall» (RA)
• s. 56, avsnittet etter andre løsning, linje 1–2: «vilkårlig element, kan det være et hvilket som helst element» → «vilkårlig element fra en mengde, kan det representere et hvilket som helst element i mengden» (RA)
• s. 57, linje 2 i avsnittet «Moteksempler»: «counter example» → «counterexample» (RA)
• s. 57, linje 4 i avsnittet «Moteksempler»: «den» → «påstanden» (RA)
• s. 58, første løsning: «Dermed har vi vist den opprinnelige påstanden.» → «Dermed har vi bevist den opprinnelige påstanden ved å bevise den kontrapositive.» (RA)
• s. 58, avsnittet under definisjonen, linje 4: «er det ikke mulig» → «må antakelsen ha vært usann» (RA)
• s. 59, linje 2: «Dette forutsetter riktignok at» → «Et slikt argument forutsetter riktignok en antakelse om at» (RA)
• s. 59, linje 8: «som eksistensbevis og direkte bevis» → «som direkte bevis eller bevis hvor objekter konstrueres» (RA)
• s. 60, digresjonen, linje 3: «spiser alle rutene som ligger over» → «spiser denne ruten sammen med alle rutene som ligger over» (RA)
• s. 65, avsnittet «Abstraksjon over relasjoner», linje 3: «lingvisitikk» → «lingvistikk» (PGP)
• s. 66, avsnittet «Identitetsrelasjonen», linje 2: «seg selv» → «seg selv og ingenting annet» (RA)
• s. 72, linje 8, legge til: «I en relasjon som ikke er refleksiv mangler minst ett tuppel ⟨x,x⟩, mens i en relasjon som er irrefleksiv mangler alle tupler ⟨x,x⟩.» (RA)
• s. 73, linje 2 og 4: «{1,2,3}» → «{a,b,c}» (da er det bedre samsvar med figuren) (SMJ)
• s. 74, nest siste løsning. linje 3-4: «ikke transitiv, refleksiv og symmetrisk» → «hverken transitiv, refleksiv eller symmetrisk» (RA)
• s. 76, oppgave 6.5, linje 4: «relasjonen» → «relasjonen fra A til B» (RA)
• s. 77, definisjon 7.1, legg til en setning for å være tydeligere: «En funksjon på A er en funksjon fra A til A.» (ME)
• s. 80, oppgaven: bedre å legge til «fra ℝ til ℝ» (SMJ)
• s. 81, oppgaven: bedre å legge til «fra ℝ til ℝ» (SMJ)
• s. 82, løsningen, siste linje: «kvadratroten» → «den positive kvadratroten» (RA)
• s. 82, avsnittet «Funksjoner med flere argumenter», linje 2: «alle de vanlige» → «de fleste av de vanlige» (RA)
• s. 83, siste setning: «sette dem sammen og lage» → «sette dem sammen ved å ta verdien til den første funksjonen og bruke det som argumentet til den andre funksjonen, og dermed lage» (RA)
• s. 84, avsnittet «Operasjoner», linje 3: «et element» → «et element (eller et tuppel av elementer)» (RA)
• s. 85, digresjonen, linje 1: «er identisk med» → «likner på seg selv» (RA)
• s. 85, digresjonen, linje 3: «første gang» → «første gang i 1975» (RA)
• s. 86, linje 1: «til representere» → «til å representere» (SMJ)
• s. 86, linje 1: «uendelig» → «uendelige» (RA)
• s. 86, digresjonen, linje 10: «noen» → «noe» (KN)
• s. 88, siste linje: «tallene 4, 2 og 1» → «tallet 1» (RA)
• s. 88, oppgave 7.8 g: Det som står er korrekt, men det kan gjøres enda tydeligere: «Funksjonen fra norske ord til mengden av naturlige tall som til ethvert ord gir lengden på ordet i antall bokstaver.» → «Funksjonen fra mengden av norske ord til mengden av naturlige tall slik at funksjonen returner ordets lengde i antall bokstaver.» (SMJ/RA)
• s. 88, oppgave 7.8 h: Det som står er korrekt, men det kan gjøres enda tydeligere: «Funksjonen fra norske ord til mengden av naturlige tall som til ethvert ord gir ordets første bokstav.» → «Funksjonen fra mengden av norske ord til mengden av bokstaver slik at funksjonen gir ordets første bokstav.» (SMJ/RA)
• s. 88, oppgave 7.10, linje 3: «surjektive funksjoner» → «surjektive funksjoner fra en mengde til seg selv» (RA)
• s. 89, linje 4 i første avsnitt: «Dette kapitlet en» → «Dette kapitlet er en» (RA)
• s. 90, linje 4 etter definisjon 8.2: «mengder, da» → «mengder, men da» (RA)
• s. 90, linje 6 nedenfra: «alle tallene» → «alle naturlige tall» (RA)
• s. 91, linje 4 nedenfra: «områder» → «kombinasjoner» (RA)
• s. 92, digresjonen, linje 6 nedenfra: «Branko Grünbaum (1929–)» → «Branko Grünbaum (1929–2018)» (RA)
• s. 92, digresjonen, siste to linjer: «Ingen vet per dags dato om det finnes et enkelt, symmetrisk 13-Venn-diagram.» → «I 2014 fant de samme matematikerne også et enkelt, symmetrisk 13-Venn-diagram.»
• s. 94, avsnittet rett under definisjon 8.5, linje 1: «som de» → «som en delmengde av de» (RA)
• s. 94, tabellen med tall: legge til «...» helt til høyre (SFM)
• s. 96, midt på siden: «Denne kan ikke» → «Denne nye sekvensen kan ikke» (RA)
• s. 98, oppgave 8.13: «Vis at hvis S⊆T og T er tellbar, er S tellbar.» → «Vis at hvis S er en delmengde av T og T er tellbar, så er S tellbar.» (RA)
• s. 99, oppsummeringen øverst, linje 4: «lister og binære trær og» → «lister, binære trær og» (RA)
• s. 102, digresjonen, linje 7: «x funksjonen» → «funksjonen» (RA)
• s. 117, linje 3: «bestemt» → «automatisk bestemt av rekursjonssteget i definisjonen» (RA)
• s. 119, linje 8: I utregningen: «2+1+3» → «(1+1+0)+1+3» (RA)
• s. 119, linje 3 nedenfra: «På samme sted» → «I kapittel 9 (side 106)» (RA)
• s. 123, første avsnitt, siste linje: «alle tall» → «alle positive heltall» (RA)
• s. 125, digresjonen, linje 8: «Det å vise at hvis» → «Det å vise at» (RA)
• s. 130, linje 5: «slik at den største skiven er nederst» → «slik at hver skive hviler på en som er større» (RA)
• s. 132, linje 3 nedenfra: «alle tall» → «alle positive heltall» (RA)
• s. 141, linje 2: «vi kan erstatte en formel med en ekvivalent formel uten at sannhetsverdien til formelen til endrer seg» → «vi kan erstatte en formel, som er inneholdt i en større formel, med en ekvivalent formel uten at sannhetsverdien til den større formelen endrer seg» (RA)
• s. 149, midt på siden: «mellom to» → «mellom alle» (RA)
• s. 150, linje 10–11: «Syntaks er i utgangspunktet bare tegn som kan bety hva som helst» → «Syntaks refererer til hva som gjør en sammensetning av tegn lovlig, uavhengig av mening» (RA)
• s. 151, linje 2 nedenfra: «er et relasjonssymboler» → «er relasjonssymboler» (SMJ)
• s. 152, definisjon 13.3, linje 3 (veldig utbetydelig): «enhver variabel og konstant» → «enhver variabel og ethvert konstantsymbol» (RA)
• s. 153, siste avsnitt: «atomære formler blir sanne eller usanne, avhengig av hvilken verdi variablene får, til forskjell fra termer, som vi kan tenke på som elementer» → «atomære formler er som setninger som blir sanne eller usanne, avhengig av hvilke verdier variablene får, til forskjell fra termer, som er som objektene det refereres til» (RA)
• s. 155, eksemplet på midten av siden, linje 3: «Pa     P er sann for a» → «Pa ∧ Px     P er sann for a og x» (SMJ)
• s. 156, linje 6: «0 er ikke» → «null er ikke» (dette er mer konsistent med teksten rundt) (RA)
• s. 158, oppgave 13.12: «logiske og ikke-symboler» → «logiske og ikke-logiske symboler» (RA)
• s. 163, linje 11 nedenfra (veldig utbetydelig): «Enhver variabel og konstant» → «Enhver variabel og ethvert konstantsymbol» (RA)
• s. 168, definisjonen, linje 2: «en funksjon» → «en funksjon ·^M (skrevet som hevet tekst)» (RA)
• s. 173, eksemplet, linje 3: «spåket» → «språket» (SFM)
• s. 174, andre løsning: Fjerne parentesene rundt argumentene til P og Q. (RA)
• s. 177, oppgave 15.4, linje 1: «hovedsaklig» → «hovedsakelig» (RA)
• s. 180, linje 5 nedenfra: «sampill» → «samspill» (RA)
• s. 183, linje 10 nedenfra (mangler komma): «som er lik [...] er med i» → «som er lik [...], er med i» (RA)
• s. 187, digresjonen, linje 3 nedenfra: «dette» → «(8)» (RA)
• s. 187, linje 5 nedenfra: «det første tilfellet» → «det andre tilfellet» (HN)
• s. 190, oppgave 16.18: «preneks normalform» → «til preneks normalform» (AH)
• s. 191, linje 6 nedenfra: «like gamle og like fulle som ekvivalente med hverandre» → «like gamle som ekvivalente med hverandre, og det samme med dem som er like fulle.» (RA)
• s. 191, linje 2 og 3 nedenfra: «han» → «denne» (RA)
• s. 192, definisjon 17.1, siste linje: «kvotientmengde» → «kvotientmengden» (SFM)
• s. 193, andre eksempel: «7≡12» → «7≡12 (mod 5)» og «8≡13» → «8≡13 (mod 5)» (RA)
• s. 195, linje 2 under definisjon 17.2: «det er slik at» → «er det slik at» (SMJ)
• s. 204, siste linje før avsnittet «Multiplikasjonsprinsippet»: «telt med og ikke» → «telt med og hvor mange ganger hver er telt» (RA)
• s. 207, midt på siden: «en funksjon» → «en bijektiv funksjon» (RA)
• s. 208, linje 3: «en tom mengde» → «den tomme mengden» (RA)
• s. 208, siste linje: «gren» → «sti gjennom treet» (RA)
• s. 211, linje 8 nedenfra: «å måter» → «måter» (SFM)
• s. 215, midt på siden: «øverst i figuren» → «øverst i ytterkanten» (RA)
• s. 215, midt på siden: «punktene nest øverst i figuren» → «de nest øverste punktene i figuren» (RA)
• s. 216, digresjonen, linje 1: «Georg» → «George» (RL)
• s. 216, digresjonen, linje 8 nedenfra: «britiske» → «amerikanske» (RA)
• s. 216, digresjonen, linje 7 nedenfra: «1939» → «1938» (ST)
• s. 218, linje 4: Legge til «(og n-k forekomster av x)» (RA)
• s. 218, linjen rett over digresjonen: «gjør av» → «gjør at» (SMJ)
• s. 218, digresjonen, linje 8 nedenfra: «Ronald Graham (1935–)» → «Ronald Graham (1935–2020)» (RA)
• s. 218, digresjonen, linje 5 nedenfra: «John Conway (1937–)» → «John Conway (1937–2020)» (RA)
• s. 219, midt på siden: «Det er vanlig å generalisere dette til ([...]).» → «Det er generelt ([...]) måter å gjøre et uordnet utvalg av k elementer med repetisjon fra en mengde med n elementer på.» (RA)
• s. 219, linje 3 nedenfra: «eller ikke» → «og kun teller antall ganger hvert element i N blir «truffet»» (RA)
• s. 220, digresjonen, linje 7 nedenfra: «De gir antallet måter å faktorisere et tall med unike primtallsfaktorer på» → «B_n gir antallet måter å faktorisere et tall som er produktet av n primtall på» (RA)
• s. 221, oppgave 19.2, linje 2: «forlenges» → «forlengs» (EHB)
• s. 226, definisjon 20.7: Følgende er en forbedring av den siste setningen: «Hvis a∗b = b∗a = e, sier vi at a og b er inverse (eng: inverse) elementer. Vi sier også at inversen til a er b og skriver a^{-1}=b.» (RA)
• s. 230, oppgave 20.9: «f(2) = 2» → «f(f(2)) = f(2)» (Dette gjør oppgaven bedre.) (EEA)
• s. 233: Denne siden mangler i flere av bøkene, på grunn av en feil trykkeriet gjorde. Her er en PDF av side 233. (EB)
• s. 247, linje 1–3: «node 0 helt til venstre, hvis den skal gå over alle kantene» → «node 0, fordi hvis du havner der, er det ingen gjenværende noder å gå til» samt fjerne «helt til venstre» (som er unødvendig) (RA)
• s. 249, linje 4: «William Hamilton» → «William Rowan Hamilton» (RA)
• s. 249, linje 5 etter definisjonen: «vektet graf» → «vektet komplett graf» (RA)
• s. 250, linje 11 nedenfra: «er en tautologi» → «er oppfyllbart» (EB)
• s. 251, oppgave 22.4: «Köningsberg» → «Königsberg» (RA)
• s. 251, oppgave 22.5(e): «to noder» → «ethvert par av noder» (RA)
• s. 252, oppgave 22.10 (d), linje 2: «som lik» → «som er lik» (EML)
• s. 253, linje 4-3 nedenfra: «strenger s» → «strenger s, og den tomme strengen Λ,» (RA)
• s. 254, linjen rett over definisjon 23.2: «hvor hver s_i ∈ L» → «hvor hver s_i er i L» (RA)
• s. 255, avsnittet under definisjonen, linje 2: komma etter «strengen» (RA)
• s. 256, definisjon 23.5, linje 3: «følgende måte.» → «følgende måte:» (SFM)
• s. 259, linje 16 nedenfra: «hvilke tall som aksepteres» → «hvilke strenger som aksepteres»
• s. 261, definisjon 23.9, linje 2: «regulær!grammatikk» → «regulær grammatikk» (kun 3. opplag, RA)
• s. 262, definisjon 23.10, linje 2: «kontekstfri!grammatikk» → «kontekstfri grammatikk» (kun 3. opplag, RA)
• s. 263, oppgave 23.7, linje 3: «fordi de regulære uttrykkene beskriver to forskjellige språk» → «fordi, for eksempel, de regulære uttrykkene a og a* beskriver to forskjellige språk» (en spesifisering) (RA)
• s. 264, oppgave 23.10 (c): «en forekomst» → «minst én forekomst» (BT)
• s. 264, oppgave 23.13: «gramatikker» → «grammatikker» (RA)
• s. 264, oppgave 23.13: «generere» → «genererer» (ORJ)
• s. 266, avsnittet «Reglene for →-formler.»: «hvor F er en antakelse» → «hvor F kan være en antakelse» (TL)
• s. 269, nederste eksempel, linje 5: «utlednigen» → «utledningen» (RA)
• s. 272, linje 2 nedenfra: «er vi tar» → «er at vi tar» (RA)
• s. 274, linje 3 over før digresjonen: «at teori» → «at en teori» (SFM)
• s. 274, linjen rett før digresjonen: «en konsistent» → «er konsistent» (ORJ)
• s. 274, digresjonen, linje 5: «ufullstendighetsteoremer, Gödels» → «ufullstendighetsteoremer» (RA)
• s. 276, oppgave 24.10 (b): siste parentes mangler (HSE)
• s. 277, Klassikerne, linje 1: «Georg» → «George» (RA)
• s. 277, Donald E. Knuth, linje 3: «planlagt for 2020» → «planlagt for 2025» (RA)
• s. 278, linje 5: «det» → «deg» (RA)
• s. 280, linje 6 nedenfra: «Smulluyan» → «Smullyan» (RA)
• s. 285, innholdsfortegnelsen: «Pólya, Georg» → «Pólya, George» (RA)
• s. 286: «substitusjon av» → «substitusjon i» (RA)
• s. 288, symbollisten: «∀, ∃, kvantorer 154» → «∀, ∃, kvantorer 149» (SG)
• s. 288, symbollisten, legge til: «⇒, logisk konsekvens 47» (SG)
• Generelt: Endre språkbruken slik at «rekursiv» ikke brukes som adjektiv, men kun adverb. Det er bedre å snakke om «rekursivt definerte funksjoner» og å «definere funksjoner rekursivt».(RA)

Retteliste for 4. opplag (2021)

Alle feilene over har blitt korrigert for 4. opplag av boken. Følgende finnes dermed i tre opplag.

• s. 202, oppgave 17.26, linje 1: «bitstrenger» → «strenger» (AS)
• s. 237, linje 10 nedenfra: «Hvis vil» → «Hvis vi» (MG)

Retteliste for studieboken

• s. 10, den tredje raden med sannhetsverdier: «1111 0110» → «0111 0110» (RA)
• s. 10, den fjerde raden med sannhetsverdier: «1111 1 0110 » → «0111 0 0110» (RA)
• s. 14, linje 5 nedenfra: «for overbevise» → «for å overbevise» (HSE)
• s. 17, linje 11: «{⟨1⟩2, ⟨1⟩3}» → «{⟨1,2⟩, ⟨1,3⟩}» (RA)
• s. 20, linje 6: «egenskper» → «egenskaper» (EML)
• s. 21, avsnittet «Kort fortalt», linje 3: «til M mengden» → «til M er mengden» (RA)
• s. 21, avsnittet «Kort fortalt», linje 4: «elementer M» → «elementer i M» (HSE)
• s. 21, avsnittet «Kort fortalt», linje 5: «dersom» → «, dersom» (bør ha komma) (RA)
• s. 23, avsnittet «Kort fortalt», linje 5: «konstueres» → «konstrueres» (HSE)
• s. 24, test deg selv, (c/d)(2): «oddetall» → «positive oddetall» (HHS)
• s. 26, avsnittet «Tips og triks», linje 5: «et annen» → «et annet» (RA)
• s. 29, avsnittet «Vanlige feil», linje 9: «P(n) er sann» → «at P(n) er sann» (RA)
• s. 34, avsnittet «Tips og triks», linje 2: «symbol» → «uttrykk» (MG)
• s. 36, avsnittet «Tips og triks», linje 4: «atomære atomære» → «atomære» (IHF)
• s. 37, avsnittet «Test deg selv», linje 1: «P, M og D» → «P, M og R» (HSE)
• s. 39, linje 5 nedenfra: «og vil vi kunne» → «og vi vil kunne» (RA)
• s. 39, linje 3 nedenfra: «{0,1,2,3}» → «{1,2,3,4}» (IHF)
• s. 42, linje 7: «vilkårlig formel» → «vilkårlig modell» (MG)
• s. 50, på midten av siden: «M×M både som definisjonsområde og verdiområde» → «M×M som definisjonsområde og M som verdiområde» (IHF)
• s. 52, løsningsforslaget, linje 5 og 6 (opp-ned): «1, 2, 2 og 3» → «1, 3, 2 og 2» (mer naturlig rekkefølge) (HSE)
• s. 74, oppgave 46, linje 1: «mengen» → «mengden» (RA)
• s. 75, oppgave 50 (e), siste linje: «f(abac) = babc og f [...]» → «g(abac) = bab og g [...]» (SMJ/PGP)
• s. 82, oppgave 65: Denne er identisk med 16.16 i Logiske metoder (SHS)
• s. 87, oppgave 80, linje 1: «endelig mengder» → «endelige mengder» (SMJ)
• s. 88, oppgave 82 (c): «gi en slik sti» → «gi en slik vei» (RA)
• s. 88, oppgave 82 (d): «gi en slik sti» → «gi en slik sykel» (RA)
• s. 106, oppgave 26 (c): «{⟨a,a⟩,⟨a,b⟩,⟨b,a⟩}» → «{⟨a,a⟩,⟨a,b⟩,⟨b,a⟩,⟨b,b⟩}» (SB)
• s. 107, oppgave 29: Her må begge relasjonene være refleksive for å være partielle ordninger: «{⟨1, 1⟩, ⟨1, 2⟩, ⟨2, 2⟩} / {⟨2, 2⟩, ⟨2, 3⟩, ⟨3, 3⟩}» → «{⟨1, 1⟩, ⟨2, 2⟩, ⟨3, 3⟩, ⟨1, 2⟩} / {⟨1, 1⟩, ⟨2, 2⟩, ⟨3, 3⟩, ⟨2, 3⟩}» (IH/MZR)
• s. 107, oppgave 29: Relasjonene bør hete R og S, som i oppgaven.» (SMJ)
• s. 114, oppgave 50 (e): her må alle forekomster av f byttes ut med g (SMJ)
• s. 115, linje 7: «For (1)» → «For (2)» (RA)
• s. 115, oppgave 51 (c): ordene «partall» og «oddetall» er byttet om (SMJ)
• s. 123, oppgave 71 (e): «≠» → «=» (LHA)
• s. 128, oppgave 87 (a: «(a(bb*|cc*))* eller (a(b+|c+))*» → «(a(bb*|cc*))(a(bb*|cc*))* eller (a(b+|c+))+» (SMS)
• s. 141, oppgave 3.19, siste formel i sannhetsverditabellen: «¬F∨G» → «¬F∧G» (MA)
• s. 155, oppgave 6.9, nest siste linje: «1=1» → «1=2» (SS)
• s. 157, oppgave 7.5 (c), siste linje: «bildet at» → «bildet av» (EML)
• s. 158, oppgave 7.9 (a): «g(f(x))≠g(f(x))» → «g(f(x))≠g(f(y))» (ATP)
• s. 160, oppgave 8.3 (f): Her står mengdekomplement på feil sted, og løsningsforslaget må skrives om. Siste del av (1) bør si: Ved definisjonen av komplement er x et element i A og B. Ved definisjonen av snitt er x et element i A ⋂ B. Første del av (2) bør si: Anta at x er et element i A ⋂ B. Ved definisjonen av snitt er x et element i A og B. Ved definisjonen av komplement er x hverken et element i A eller B. (TAG)
• s. 162, oppgave 8.13: «Hvis T er endelig, må også S være endelig og tellbar.» → «Anta at S er en delmengde av T og at T er tellbar. Hvis S er en endelig mengde, så må S være tellbar, og da er påstanden vist. Vi antar derfor at S er uendelig.» (RA)
• s. 165, oppgave 9.13 (i): Her bør tallene 28 og 32 legges til. (SFM)
• s. 171, oppgave 12.1 (b) (bitstrenger har ikke tom streng): «f(Λ)011 = 011» → «011» (SE)
• s. 173, eksemplet, andre punkt: Første setninge mangler «og» (RA)
• s. 183, oppgave 15.7 (b): fjern dobbelt komma (MB)
• s. 192, linje 4: Her står det 7 i stedet for 8: «7!/2!3!=420» → «8!/2!3!=3360» (RS)
• s. 195, oppgave 20.1 (c): «mengen» → «mengden» (HK)
• s. 195, oppgave 20.9: «f(x) = x for alle x» → «f(f(x)) = f(x)» (EEA)
• s. 201, oppgave 23.5 (c): «b» → «ab» (EEA)
• s. 209, linje 7: «relavante» → «relevante» (RA)
• s. 211, oppslaget for «eksistens»: «5» → «5, 13» (RA)
• s. 214, oppslaget for «konsekvens»: «2,13» → «4, 13» (PHP)
• s. 215, oppslaget for «kontradiksjon»: «, en formel som usann» → «er en formel som er usann» (PHP)
• s. 215, oppslaget for «logisk»: «2,13» → «2–4, 13» (PHP)
• s. 219, oppslaget for «symmetrisk»: «6, 8» → «6, 8, 9» (RA)
• s. 219, oppslaget for «symmetrisk»: «refleksive» → «symmetriske» (RA)
• s. 220, oppslaget for «tom»: «-lister» → «-liste» (RA)
• s. 220, oppslaget for «transitiv»: «Rxz» → «xRz» (PHP)